Å komme seg ut av sofaen og nyte naturen kan være et tiltak. Men, du verden så fint det er når man til slutt har hyrt på seg nok klær, pakket sekken og forsikret seg om at alt er med. Langt å gå trenger det heller ikke å være.
Utsikt over Bøkfjorden fra Prestefjellet
Det ble noen blåbærturer i høst. Blåbær var det nok av og store var de også. Julianne lå og rulla i lyngen og ropte frydefullt "name-nam!" Hun plukket en og en og puttet i munnen mens vi voksne plukket i spann. Full av bær i magen og blå over alt, var det en fornøyd liten jente som la seg om kvelden. Nå ble jo resultatet i bleiene ganske så flytende og ekkelt, så vi måtte prøve å redusere blåbærkonsumet hennes.
Selv sverger jeg til bærplukker. Det ble mye rusk og kvist og blader som måtte renskes vekk når vi kom hjem. At det tok lenger tid å renske enn å plukke gjorde lite. Nå har vi bær så det holder. Blåbærsaft lagde vi også. Men, den måtte vi kaste da det viste seg at den ikke holdt helt mål. Det endte faktisk med litt oppkast noen netter, før vi innså at den kombinerte blåbær og solbærsafta måtte være synderen.
Dnort
