Her kommer en liten julefortelling med illustrasjoner av den tsjekkiske kunstneren Neslettik Rodoet. Den er litt skummel, så det er nok best om du leser den sammen med en voksen.
For lenge siden, i et land langt vekk fra verdens ståk og larm,
bodde en liten prinsesse for seg selv, i en snøhule så arm.
Det vil si, hun var ikke der av egen fri vilje. Hun hadde blitt bortført!
Av et stort, svart Uhyre. På folkemunne bare kjent som Sortmørkt.
Gullokk het prinsessen og det var så kaldt hos Sortmørkt.
Heldigvis var hun godt kledt da hun plutselig ble bortført.
Uhyret hadde plassert henne en plass hun ikke turte rømme ifra.
For hun visste ikke hvor hun var og slett ikke hvor hun kunne dra.
Det skumle svarte Uhyret voktet over Gullokk dag og natt.
Høyt oppe i et tre det speidet for å vokte sin kostelige skatt.
Og hvor pent og gildt Gullokk bad ville ikke Uhyret slippe henne fri.
Prinsessen gråt og ropte hjerteskjærende: "Æ vil til mamma mi!"
Etter at det hadde gått flere dager enn prinsessen kunne telle,
kom i grålysningen krypende inn noen som kunne dette melde:
"Her e mamma. No skal vi hjem." Heldigvis sov Sortmørkt akkurat da.
Gullokk ble så lettet og glad at hun sporenstreks ropte høyt: "Hurra!"
Med ett voknet Sortmørkt opp og satte i et grusomt Uhyreskrik.
Med røntgenøyne søkte det så. Her luktet det både torsk og sik.
Men, Gullokk var over alle hauger. Av sin mamma var hun blitt bortført.
Nå var det Uhyret som ble ensomt. Det ble mørkt og kaldt for Sortmørkt.
Gullokk kom seg hjem i tide til å åpne alle sine julepakker.
Så sovnet hun med lyset på og sov seg enda mer vakker.
Hun sov så dypt at hun ikke hørte skriket fra rett utenfor sin dør.
Uhyret hadde funnet henne og var vel arg som seg hør og bør?
Nei, uhyret Sortmørkt var ikke lenger særlig farlig og vill.
For det hadde nå bestemt seg for at det skulle være snill!
Og da det kom seg inn i huset tenkte det: "Her tror jeg nok jeg blir."
For der var alt det trengte. Varme, fisk og masse innpakningspapir.
Dnort
Åh så nydelig! Du kan få lov til å være pappan min også. Jeg vil nemlig også ha egne innlegg om hvor mye jeg kan (f.eks skjele med øynene og plystre), og få skrevet historier til meg. Jeg er 23, født i finnmark men flyttet for lenge siden. Jeg er snill når det trengs og taknemlig for det meste, untatt mugg, snerk og oppvask. Såh hva sier du, vil du være pappan min? I tillegg til den jeg allerede har da.
Så gammel som du er slipper jeg å betale bidrag, men å påta seg ekstra pappaansvar krever mer av en enn penger…
Kan ikke love egne innlegg, men om du trenger litt pappatrøst og papparåd, kan det ordnes.