Dette er et emne jeg har fabulert mye over. Man får jo stadig vekk tid til det. Særlig når man ikke er av dem som medbringer lesestoff der grunnlaget for emnet finnes.
Det finnes etter hvert mange typer toilettpapir (eller vulgærutgaven dopapir) av ulik kvalitet og størrelse. Går man tilbake i tid (det må man jo kunne når man er blitt så gammel som jeg) fantes det langt færre typer å velge mellom. Det var en-lags for de tøffe og to-lags for de mer forsiktige. Og papiret var av typen fint sandpapir for begge. At denne situasjonen var bare rævva, fant man etter hvert ut. Det førte til at produsentene til slutt vendte ryggen til standardtenkningen. Og er det en ting vi alle (i den vestlige verden) har til felles, er det at vi daglig bruker store mengder spesialtilpasset papir til å fjærne ting vi ønsker å bli kvitt.
Dette er det jo noen som tjener penger på. Og jakten på stadig høyrer profitt har ført til stadig mer spekulative tiltak for å levere mindre papir for samme pris. I den anledning har jeg observert følgende tiltak:
1. Økt størrelse på dorullkjernen: Jo større dorullkjerne, jo mindre trenger man å ha på av det vi tørker oss med. Det blir tykkere og triveligere dorullnisser av det, men ellers er det ingen andre enn dorullprodusentene som tjener på det. (Ja, og underleverandøren deres, dorullkjerneprodusenten.)
2. Større tørk: Tørkene blir lengre. En millimeter ekstra lengde gir produsenten mye større fortjeneste. Så da er det fristende å øke med enda noen millimeter. Men, det er jo grenser for hvor langt man kan strekke dette. Blit tørket for langt risikerer man at tørket brettes. Størrelsen "big-size" kan kanskje ha noe for seg i forhold til store rumper, men området som skal tørkes blir ikke nødvendigvis større selv om rumpa har est ut.
3. Tynnere papir: Her er det ikke mye å gå på. Likevel er det noen som prøver seg. Spesielt med to-lags varianten. For tynt papir kan få katastrofale følger. Før man vet av det sitter man med en finger oppi i toer'n. Og slikt griseri kan man ikke risikere. At papiret var billig å kjøpe, hjelper lite neste gang man skal handle noe som er så viktig for hygienen (og seksuell identitet).
4. Perforering: Mye det samme som punkt 3. Bitte små hull i papiret gir kroner i kassa. Og så fører jo hullene til et litt mykere papir. Man har uansett klart å redusere mengden papir som brukes. Fristelsen til å øke størrelsen på hullene kan dog føre til ubehagligheter for konsumenten.
5. Resirkulert dopapir: Vi skal jo tenke på miljøet, men…: Hvem kjøper brukt dopapir?!
Skal man virkelig tenke økologi, bør man vel heller finne noe annet å bruke enn et råstoff som fører til avskoging.
Toilettpapirprodusentene har en stor fiende (i tillegg til egen grådighet). Islams fremgang. I arabiske land har jeg hørt at man spiser med høyre hånd og tørker seg med venstre. Arabiske skikker følger gjerne med når man konverterer. Langt skjegg, grisevegring og venstrehåndsarbeid hører sikkert sammen. Jeg vet ikke og driter i å slå opp. Og sannhetsgehalten i svarene man finner på internettet er like lunefull som rekylen i et vannklosett…
Dnort
Herlig innlegg! Som fattig har æ så mange gang tenkt på det med ka som va mest økonomisk måte å ha rullen på, huske æ hadde lest om det, og det va godt å finne det ut igjen – æ har nu snudd rullen min, takk! 🙂
Jeg husker å ha lest en undersøkelse av hvilke typer toalettpapir som gir mest lengde for pengene.
Men konklusjonen er ikke nødvendigvis nyttig, som du selv sier har jo tykkelsen på papiret mye å si.
Og den måler man ikke når man måler lengden.
Dessuten kom disse “maxi”-variantene på en lav plass når det gjelder økonomi.
De har liten kjerne, og tett pakket papir slik at hver rull varer lengre.
Likevel velger jeg disse.
Ikke fordi jeg tror det er økonomisk, men fordi jeg slipper å bytte rull så ofte.
En siste vurdering når det gjelder toalettpapir: Det er ikke så viktig for meg hvilken vei rullen henger.
Det som derimot er viktig, er at sistemann som brukte den lot det henge litt lengde ned.
Da slipper man å lete etter begynnelsen på papiret.
Det er bare veldig egoistiske personer som ikke lar det henge noe toalettpapir ned når de forlater dassen.
Akkurat det med hvilken vei rullen skal henge, var ikke så viktig. Faktisk skrev jeg ikke om det i det hele tatt. Bare en tilfeldig illustrasjon jeg fant.
Men, kan sikkert skrive en masse om det også, en annen gang.
Fra min skitne fortid som stuepike (en drittjobb) husker jeg koldjomfruen forlangte at tørket skulle henge ut fra veggen. “Slik at gjestene slipper å fomle etter papiret!”.
Nåja, hvor ble det forresten av stuepikeuniformen..?