Trening er sunt?

Jeg har aldri vært særlig muskuløs. En pingle som aldri klarte å spise mer enn akkurat litt for lite. De siste årene har etinga tatt seg noe opp. Så kom også magen.

For snart fem år siden ble jeg med en kompis på badmintontrening. Etter å ha ødelagt meg litt for ofte på fotballbanen, fant jeg ut at andre treningsmetoder måtte utprøves. Var såvidt innom treningstudio, men fant fort ut at det ble for kjedelig. Ikke er jeg så overvettes begeistret for menn i trange gymklær heller.
 
Jeg trengte en utfordring og badminton kunne jeg jo litt om fra før. Broder'n og jeg drev jo på et par somre på en slags bane. Fiskegarn til nett og banen lagt på den siden av huset der de sjeldest var mye vind. Ble ikke helt som på sommer-OL. Men, vi hadde det moro. Helt til pappa nektet oss å gå mer på bølgeblikktaket for å hente baller. da begynte jeg heller med spydkast. Med veistikker som spyd.

Legg merke til størrelsen på høyre arm

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Og nå har jeg slått baller (vi kalte dem fluer før, men det hetter altså baller) i fem år og har ikke tenkt å slutte med det første. Magen er ikke borte, men kameraten som dro meg med, er det. Og så har jeg jo tatt over som leder for badmintonklubben. Det jeg ikke hadde tenkt over, var at all slåingen kan få følger for noen av musklene. På bildet over, som er fra våren i år, hadde jeg trent mye og lenge. Jeg slår med høyre arm. Sjekk ut forskjellen i størrelse i forhold til venstre arm.

Ikke bare ser jeg litt merkelig ut. Armene mine er også blitt merkelige. Og helt på slutten av sesongen klarte jeg å skade meg i kneet så mye at jeg først nå kan løpe igjen. Merkelig kne også. Men, badminton er det ikke så merkelig om jeg fortsetter med. Alt for moro til å la være. Får vel heller finne på noe å gjøre med venstrearmen også. Litt venstrehåndsarbeid på jobben skal jeg vel kunne få til…

Dnort