Ikke for sarte sjeler

Om du skulle være en av disse. En av de som ikke tåler å lese om det vi alle daglig opplever, men synes er ekkelt. Om du helst vil unngå å vite noe som helst om det å bli kvitt kroppens avfallsstoffer, da bør du slutte å lese ….nå!

Ja, dette er jo ikke akkurat koselig adventsstoff. Om du sitter der med en kopp kamillete og lengter etter bilder av søte småbarn, blomster og oppmuntrende ord i hverdagen, er altså ikke dette innlegget for deg. Kom tilbake en annen dag, for jeg skriver sånne innlegg også.

Vi får komme til sakens illeluktende kjerne. Vi har alle en gang vært der. Eller rettere sagt, sittet der. Og vi snakker ikke om det vi gjør til daglig, for det porselensrittet jeg har vært med på de tre siste dagene er heldigvis ikke et som sjelden går av stabelen. Og vi er som regel ensomme ryttere… 
Det starter som det jo gjorde for meg, med en ulmende følelse i magen. Som min datter så treffende beskrev det nylig, hadde jeg blitt rammet av "utålmodig mage". I hennes tilfelle førte dette til at magen slo seg vrang titt og ofte. For meg var det tarmene som var i opprør. Hver eneste millimeter av tarmsystemet hadde plutselig funnet det for godt å avslutte alt opptak av næringsstoffer. Det som lå der inne skulle ut. fortest mulig. Og alt skulle ut samme sted. Som slankekur funker det jo på ett vis. Det får være trøsten, selv om den bokstavelig talt stinker som argument for vektreduksjon.

Nå er det jo slik at den delen av kroppen som sist er i befatning med denne typen avfallsstoffer, har en åpne/lukke-mekanisme som kan være vanskelig å styre. Selv i hverdagen kan en hver slite litt med dette. I sosiale sammenhenger kan kontroll over denne mekanismen faktisk være helt avgjørende for hvor ofte du i det hele tatt får anledning til å være sosial. Når "ræksjuka" (vet ikke om noen annen allmen kjent betegnelse på dette) slår til, er dette med å styre "portvokteren til friheten" helt avgjørende. Dette og nær tilgang til produkter fra Porsgrund Norway. Ja, og så lønner det seg å kunne løpe fort. I visse tilfeller er det avgjørende at du kan våkne på få sekunder, finne døra i mørket like fort og uten briller eller andre hjelpemidler, komme deg helskinnet til endestasjonen i hvitt porselen.

Noen observasjoner jeg gjorde i løpet av de tre siste dagene:
– Uttrykket "rasfare" har lite med selve raset å gjøre. Mer med den buldrende varsellyden som tarmsystemet sender ut like før en nært forestående katastrofe.
– Det er en fordel om du sover med truse på. Alene. I gjestesenga.
– Ha for all del nok luftfrisker og andre nødvendige toilettartikler i huset.
– Fjern alle matter (filleryer) som ikke er skilsikre fra gulvene.
– Om du tror du bare skal utskille litt gass, ikke ta sjansen på å gjøre det noe annet sted enn på din hvite porselenshest.
– Om du er mann og aldri har sittet for å tisse, blir du nå nødt til å gjøre nettopp dette. Gjerne ut av to åpninger samtidig.
– Det er ikke sikkert du har feber bare fordi du er varm i fjeset. All løpinga og annet nødvendig muskelarbeid i forbindelse med deponering av lasten merket "smittefare", fører fort til varmt fjes og generelt slapp holdning.

Da skal jeg avslutte med å tilføye en ting til på ønskelista mi til jul:
Jeg ønsker meg et velfungerende og pålitelig tarmsystem!

Dnort