Nå dagen før dagen er forventningene spent til bristepunktet. Det har ved god hjelp av adventskalender og diverse filmer og serier på TV, bygget seg opp en tro på at denne ene dagen skal være fylt av jublende glede, euforisk lykke og gjerne litt julemagi.
Og slik vet vi jo egentlig at det aldri kan bli. Men, litt ekstra hyggelig kan det bli likevel. Uansett hva som er under treet og oppi gryta.
"Kan dette være en del til helikopteret jeg ønsket meg?"
En fast post dagen før, her i huset, er grøt med mandel i. Og den som får mandelen vinner en stor marsipangris. En klassiker til glede for nye verdensborgere. Og en juletradisjon der det nok er visse forventninger hos den yngre delen av husholdningen. Til forskjell fra tidligere år skulle det hele i år avgjøres uten noen form for "hjelp" til den yngste. Julianne ble derfor grundig briefet på forhånd om muligheten for å IKKE vinne. Siden hun takler enkelte tap rimelig greit når vi spiller kortspillet "Hei knekt", satset vi på at det skulle gå greit. Mandelen ble derfor sluppet oppi i alles påsyn og det ble rørt rundt og delt ut porsjoner. Spenningen var til å ta og føle på…
Pappa tok like så godt "mmmh-har-mandelen-i-munnen-trikset" på første skei. Men, ingen lot seg lure. Roper man ulv for ofte får man til slutt svi. At samme triks ble prøvd dagen før da det var blodpølse på menyen, var vel ikke noe sjakktrekk. Tidlig i grøtspisingen annonserte Julianne at hun kjente noe hardt i halsen. Hadde hun svelget mandelen?! Vi var en stund redd for at det hele måtte av gjøres med FF. Men, fecal foto (når maten når kroppens egen "målstrek") ble det heldigvis ikke noe av. For like før en sprekkeferdig pappa skulle til å forsyne seg for tredje gang kunne en stolt 4-åring annonsere at hun så "noe" i grøten sin.
Godt oppdratt som årets mandel-i-grøten-vinner er, delte hun rundhåndet ut av sit rike bytte. Strategisk lurt var det også. Alle påstander om juks og mandeldoping forble uuttalt. Og alle var enige om at det hadde vært en god julegrøt. (Risengrøt fra Toro.)
Dnort
Aner jeg en viss Disney-ironi? Gledelig jul til deg og dine kjære!
Disneyironi?
Mener du når noen sier noe kjempetullete. Etterfulgt av en liten, pinlig pause og et rungende “nåååååt”?
Nei, det ble sist brukt av undertegnede en gang på midten av nittitallet.
I kveld da hun ble lagt spurte hun om det var jeg som hadde vært nisse. Pappa panikkløy om å ha vært i garasjen på angitte tidspunkt. Hadde kunne trengt sånne enkle virkemidler der og da…
denne julen var min som Juliannes første jul uten at noen sniker til meg mandelen. Men jeg vant ikke, og tok på meg ansvaret med å surmule og stjele twistposen som lillesøsteren min vant. Merker jeg fortsatt er bitter men regner med å få sneket til meg mandelen neste jul. Tar med min egen sånn i tilfelle.