Hanna fra Tana har fått konkurranse. Julianne fra Landet har tatt opp hansken og klasker den rundt ørene på Hanna så det synger…
Skal man krøkes må det gjøres tidlig. Gode kroker er en mangelvare for tiden. Målet er å slippe unna pitch-justering og annet digitalt juks når platestudioet omsider inntas. Pappa har liggende en del sanger han skrev da han ennå var singel, så JG (JayGee, internasjonalt artistnavn) skulle kunne få et fint forsprang når hun har avsluttet husets egen versjon av School of Rock.
"Mordiburgi shmeshy waaa…"
Foreløpig er reportoaret noe begrenset. Noen kjente klassikere går igjen. Bæ bæ lille lam i ulike versjoner er populær. (Lammet ender opp på en restaurang og det viser seg at det har spiseproblemer.) Det samme er Fader Jakob på Filippinsk. I det hele tatt er fremmede språk populære. Særlig noe som nok skal høre ut som engelsk. Eller kanskje er det et helt eget språk, som skal brukes på samme måte som Sigur Ros synger sine sanger?
Et testpanel i intens konsentrasjon
Egne sanger på med egne ord gjør seg stadig mer gjeldende. Gjerne akkompagnert av pappa på blokkfløyte eller munnspill. Vi har også prøvd ut mere avanserte musikkformer og kulturutrykk. Her om dagen var det postmoderne industriell støyrock og jazzballett som sto på agendaen. To spilledåser ble satt igang, mens pappa trakterte særdeles sur blokkfløyte. Julianne danset noe som liknet avansert friballett. Katta rømte.
Scenen er klar
Vi regner med å være klar til avslutningen i barnehagen før sommeren. Da skal den n'te oppsetninga av Bukkene Bruse få seriøs konkurranse. Og mikrofonen som fulgte med Barbiebladet skal være byttet ut med fullt sanganlegg. Må bare finne en måte å mikke opp spilledåsene på…
Dnort
*note to self* må kjøpe barbieblad! Noe jeg forøvrig leste som barberblad tre ganger før jeg tok til vett.