Å glede seg til jul er egentlig like viktig som selve feiringa. Det er alle forberedelsene til høytiden og det lille ekstra i hverdagen, som er det jeg etter hvert har lært meg å sette mest pris på.
Da jeg var liten var det selvsagt julegavene som overskygget alt. Jo fler, jo bedre. Og jo hardere, jo mer jubel. Det meste dreide seg om julaften. Adventskalenderen var OK den. God mat var bra og julekaker var en fin bonus. Men, det var ikke før snill-gutt-kupongen gikk inn med 12 rette på selveste gud-skje-lov kvelden, at små grådige barneøyne startet å tindre. Av forberedelsene husker jeg bare at det var alt for lenge å vente. Og så var det en real nedtur det året jeg bare fikk små, stygge plastfigurer i stedet for sjokoladen alle de andre fikk, i adventkalenderen.
Julekurvprodusent
I dag har vi vært rundt og handlet inn saker og ting til Juliannes julekalender. Denne skal fylles opp med små pakker og henges opp første søndag i advent. Så kan hun gå og glede seg litt til den også. Husets pyntes med julelys og julepynt. Og gaver handles inn. Og så sitter vi på kveldene (ikke alle, men noen av dem) og pakker inn og skriver julekort og julebrev. Alt dette mens årets og alle de forrige årenes hjemmelagde jule-CD’er avspilles. Kanskje med litt julegløgg til.
For det går an å ikke stresse med alt man skal rekke før julaften. Begynner man tidlig nok går det helt greit. Og så bør man ha en plan og skrive lister. Da er det ikke sikkert at en skjev julekurv med litt for mye lim på, er så irriterende. Kanskje lar du ikke noen brente pepperkaker vippe deg helt av pinnen, om du tar deg nok tid til juleforberedelsene. Innpakningspapir som revner alt for lett er bare noe man ler av når juefreden har fått senke seg tidlig nok.
Det gjelder egentlig å nyte det. Og ta seg god nok tid nok til det.
Gode jueforberedelser, alle sammen!
Dnort
Herregud du minte meg på den bunnløse skuffelsen det året jeg fikk stygge plastfigurer istedetfor sjokolade i kaldenderen min også, men siden det var pappan min som hadde kjøpt kalenderen kunne jeg ikke si noe for jeg var så redd han ville bli lei seg, så jeg svelget tårene hver dag og lot som om det var den beste kalenderen noen sinne! Dypt tenkt for en 6åring:D
Hadde nok gjort det samme i dag, hater å skuffe pappa!
Har forøvrig fått låne to av barna til venninnen min neste uke, så vi skal ha juleverksted sammen, håper noe av julestemningen setter inn da:)
Juleforberedelsa e viktig ja, e nesten helt ferdig. Sitter her paa Curacao i varmen, klam og svett, og formulerer tekst for mulige julekort. Vanskelig aa komme i julekort-skriver-stemning gitt, men om det ikke blir skrevet noen kort saa stresser vi ikke over det heller. 🙂 God jul, i tilfelle vi ikke fikser de kortan! 😀
9cko: Hmm, Julianne ville gjerne ha en Kinder-kalender da vi sist var i butikken. pappaen sa nei og lovde en mye bedre og selvlagd en.
Vel, vel, å lære å takle skuffelser er tross alt viktig. Og vi pappaer takler gjerne dårlig å skuffe jentene våre…
toppus: Har ikke begynt på julekortan enda. Her e det skikkelig julepostkortstemning ute, så julestemning e det ikke vanskelig å få. Va på torget og så tenning av julegrana. Kommer snart bilde av den her på bloggen.