Jeg har vel aldri vært noen stor tilhenger av det å være politisk korrekt. Det blir fort noe selvgodt og ovenfra og ned over det hele. Men, det har også sin funksjon.
Så for alle de som reagerer over at en “uskyldig spøk om et sjokoladeprodukt fra Nidar” blir blåst stort opp av media, tenker jeg det er på sin plass å minne om at det ikke alltid har vært sånn. For det var ikke så greit å være annerledes før i tida.
Dette med å være politisk korrekt ble introdusert en gang på 90-tallet. I første omgang som en samlebetegnelse på alt som var riktig å si i forhold til homofili. På slutten av 80-tallet begynte det for alvor å bli en bredere aksept for at folk hadde homofil legning. Det å komme ut av skapet ble mer en gladsak enn en stor skam som gikk ut over de nærmeste. Siden dette var noe også de fleste politikerne støttet, ble det altså politisk korrekt å være åpen og inkluderende overfor homofile. Siden har man brukt det samme uttrykket om bra oppførsel overfor alle andre som stikker seg ut.
Siden enkelte har litt tungt for det skal dere her få noen eksempler på ting man godt kan la være å si eller gjøre, uansett hvor man kommer fra i landet:
– Du kaller ikke en psykisk utviklingshemmet “mongo” lenger. Heller ikke imbesil eller idiot. Det gikke helt greit før. Det finnes faktisk tider da utrykkene var medisinske termer…
– Ser du en person som du er overbevist om må være en same, løper du ikke bort og river av han lua og kaller han fjellfinn. Det er slett ikke sikkert at han er same heller. Nå for tiden kan noen og enhver gå rundt i fargeglade hodeplagg.
– “Tjukkebolla feita” eller “fleskeberg” er ikke noe som passer veldig godt som betegnelse på en overvektig kvinne. Nå skal det sies at det kanskje er like greit å ikke si noe som helst som kan relateres til vektproblematikk. Spørsmål om graviditet skal man også passe seg for, uansett hvor humoristisk man mener å være.
– Spiller du fotball er det faktisk ikke uproblematisk å bruke uttrykk som frøkenfotball, bøgepassning og homolag. Sporten har selv begynt å ta tak i slikt. I gamle dager var det bare mannemenn som spilte fotball. Også enkelte homofile med så mye selvforakt at de selv oppsøkte fotballmiljøet.
Og uttrykket “moccamann” er altså ikke politisk korrekt. Bruker du det er du en møkkamann. Humor er et av de mektigste våpnene vi mennesker har. En godt plassert replikk kan vinne et helt stortingsvalg. Og du kan merke et menneske for resten av livet med det du tror er en uskyldig spøk. Så tenk gjennom hva du serverer av humoristiske betraktninger ute blandt andre mennesker du ikke kjenner.
Når mange reagerer på uttalelsen til Plumbovokalisten, er det bra! Alternativet er taushet og en stille aksept av nedsettende kommentarer og bøllete adferd. Hilsen en av Jens sine digitale nabokjerringer…
Dnort
Fjellfinn?! Sier folk virkelig det?
Fra moccamann til fjellfinn e veien kort. Når man ser hvor mange som frivillig utsetter seg for musikken til Plumbo, finnes dem nok…
Man skal være snill og grei, men fordommer er jo ikke noe bedre fordi man pakker dem inn og heller bruker vikarierende begrunnelser for å trakassere noen. At trendy, urbane mennesker med svært høye tanker om seg selv forakter folk fra bygda er vel ingen nyhet for folk som har tilbrakt litt tid på “Løkka”. På toppen av dette kommer besserwissermentaliteten og selvgodheten som utgår av det de betrakter som en kosmopolitisk livsstil. Da sitter man igjen med en masse fisefine hauker som venter på en sjanse til å mobbe livskiten ut av disse harry-artistene, som sikkert etter deres mening ikke har noe å gjøre på Spellemannsprisen fordi de er elendige artister og noen jævla bønder. Folk som aldri ville sagt noe stygt, eller engang kritisk, om homofile, fargede eller om andre religioner enn kristendommen, unner seg selv de mest forferdelige fornærmelser når det gjelder det grumsete folkedypet, harry-folket, Frp-velgerne.
Hans Olav: Det finnes da en vesentlig forskjell på å fornærme noen pga. noe de kan gjøre noe med (stemme FRP, være harry) og kødde med det man er født som? Enig i at det er en del snobberi ute og går. Til og med bygdeforakt. Men, det har mer med en langvarig nedbygging av primærnæringene å gjøre, enn noe annet.