Grader av fyll

Fikk lyst til å skrive en oppfølger til posten om bygdefester. Men, denne gangen handler det om selve fylla. Og grader av den.

Etter å ha fått litt å drikke skjer det noe med oss mennesker. Og så forskjellige som vi er, så vil forandringene også variere voldsomt. Her er noen stadier i prosessen som jeg har obervert langt ut i festen:

Gullfisk: Du har drukket så mye og så fort at det meste av hjernen er koplet ut. Dine stadige oppfordringer om å “sætte på den med Plumbo” er begynt å irritere de andre gjestene. At du insisterer å hilse på folk du allerede har hilst på 5 ganger det siste kvarteret, tyder også på at du har nådd gullfiskstadiet. Det er faktisk mulig at du har en hukommelse som er langt dårligere enn hos en gjennomsnitts gullfisk.

På tide med litt kaffe, ja…

Snurrebass: Mange har nok opplevd å være litt på en snurr. Også kjent som karusellfull. Om dette kombineres med det å være på gullfisk-stadiet, blir det å se deg svirre sånn passe ukontrollert gjennom et rom, ikke ulikt hvordan en snurrebass oppfører seg. Og siden du er blitt snurrebass som glømmer du helt hvor det var du skulle. Det som skulle vært en tur på do, kan like gjerne ende med en tur inn i et klesskap. Men, dette er temmelig uskyldig i forhold til neste stadie. Her er du ennå i stand til å nå andre rom i huset.

Orkan: Som en skjønner har vedkommede nå fått i seg så mye at han ikke bør gjøre noen forsøk på avanserte oppgaver som det å stå eller gå. Personen har også svært liten kontroll på de øvre ekstremiteter. Om det å reise seg opp likevel forsøkes, vil resultatet for omverdenen veldig fort kunne bli det samme som om en orkan skulle ha sluppet løs. Orkanvarsel med egennavn er på sin plass for resten av festen.

Svamp: Du har kanskje hørt om å være helt amøbe? Vi snakker da om noen som er så ettertrykkelig ute av stand til å gjøre noe som helst, at de gjerne sammenlignes med en encellet organisme. Svampene står litt høyere oppe på utviklingsstigen. Og som i dyreverdenen, har en som har nådd stadiet “svamp” bare en ting han eller hun behersker. Det er å drikke mer. Kanskje prøver man ennå å oppfordre de andre om å spille låter av Plumbo. Man har helt gitt opp forsøkene på å stå og gå.

The awakening: For dette stadiet må vi ta i bruk et annet språk. For det som har sett filmen “The awakening” med bl.a. Robin Williams i hovedrollen, så er vel årsaken åpenbar. Det handler altså om noen som har sovna og har meldt seg ut av festen. Men, personen driver til stadighet og våkner og skal være med igjen. For så og oppleve at bevisstheten svikter igjen. Like før det går helt i svart kommer gjerne et siste hviskende “phhlumbooo…”

Lyset på men ingen hjemme…

Det skal nevnes at alkoholisme ikke er noe å tulle med. Og at man må passe på hverandre. På den annen side er det grenser for hva man kan tvinge av fornuft på voksne mennesker. Stadiene jeg har beskrevet er all tildels farlige og jo yngre man er, jo større fare er det for at noe går alvorlig galt.

Så ha det for all del moro. Men, pass på hverandre. Uansett hvor man er i utviklingsstadiene…

Dnort