Kanskje ikke fullt så kalde denne gangen. Fornøyelser like fullt. Og så skal jeg ikke nevne bruk av skattepenger igjen. Oi, gjorde det visst likevel…
Utsiktene til at det skulle bli flere kalde fornøyelser var gode. Torsdagens Barents Spektakel-program fristet ikke. Men, konserten med Sondre Lerche på fredag måtte man jo få med seg. Utsikten fra jobben og ut mot frosttåka er jo også ganske fin. Rette etter jobb på fredag var en gjeng fra Crescendo på utekino. Godt forberedt var man denne gangen. Hadde til og med på longs. Samt to sitteunderlag. Jan Erik fra koret hadde med seg en ekstra fjellduk som jeg hadde utapå alle klærne. Musikalfilmen der vi er med og synger på en låt, var vel det man kan kalle tankevekkende. Du vet, sånt man sier når man ikke vil fortelle hva man egentlig mener…
Man kan si hva man vil om Sondre Lerche. Men, det blir helst veldig hyggelige ting. En fin fyr som synger og spiller flotte sanger. Helt alene med gitaren sin. Eneste selskap på scenen var Jameson. Altså et glass whiskey han hadde med seg. Uansett var publikum med fra første låt. Og Sondre briljerte på sin Gibson og fortalte små anekdoter innimellom låtene.
Dette var en dobbeltkonsert med en gjeng som kalte seg Stoned Boys. De spilte etter barents beste bergenser. Det ble ikke bare som å hoppe etter Wirkola. For disse elektronika-gutta kom seg aldri opp i hoppbakken. Kjedelige låter som de steine gutta ikke en gang prøvde å late som om de spilte live, sendte i hvert fall denne festivalgjengeren ut av lokalene.
Et fast punkt på enhver festival i Kirkenes, er bestemødre fra Russland som selger krystall, sjal og matroshkaer. Russermarkedet på torget må være en prøvelse for disse gamle damene. Kalde føtter, men varme smil når man kjøper litt nips av dem. Årets morsdagsgave ble innkjøpt der. “Eta femti kråner. Kristall hondre. Spasiba djevoshka!” Den russiska pensjonen er ikke all verden, så det blir nok kjøpt mer juggel neste gang. Vi startet vandringen i sentrum på lørdag, der.
På kjøpesenteret hadde en kunstner fått stille ut figurer og tegninger som handlet om en fiskelandsby i Russland som sakte begraves i sand. Dette på grunn av fiske med trål som lager ørken av havbunnen. Og denne ørkenen flytter seg visstnok opp på land. Min mer nyskjerrige frue fikk dette presentert av kunstneren selv, før vi måte ile videre til samfunnshuset der Crescendo skulle opptre på den internasjonale soldagen.
I kveld har vi ordnet med barnevakt sånn at begge kan få oppleve litt kultur. Vel kultur og kultur fru blom. Den siste filmen til Tommy Wirkola har riktignok fått folk til å gå mann av huse. Men, Hansel & Gretel er nok i motsatt ende av kulturskalaen. Så er den heller ikke en del av programmet til Barents Spektakel. Etter fem dager med sære kunstutrykk kan det vel være greit å kople av med litt hjernedød underholdning. Dette er en Wirkola det er lekende lett å hoppe etter.
Heldigvis har ikke denne filmen blitt sponset med en eneste krone av mine skattepenger. De må gjerne fortsette å gå til Pikene På Broen og Barents Spektakel. Det er ikke sikkert jeg får med meg avslutningskonserten med orgel og trekkspill i kirka i morgen, men jeg har i hvert fall muligheten.
Dnort
