Overhørt inni hodet på en av gjestene…
A – Han far veit du, kasta ikke nokka…
B – Ja…?
A – Det va jo fullt fra loft tel kjeller. I fjøsen og i naustet. Alt slags rask.
B – Joda, han va no en god skrotnisse.
A – Neida, det der va overlevelsesinstinktet. Har man overlevd krigen, vet man at alt kan komme til nytte.
B – Det va ikke ho mor særlig enig i. Hiv det tel måsen va no hennes slagord…
A – Joda, men det blei no ståanes. Dessuten samla no ho på krushuinna og ainna smånips som man fikk når det va bursdag. Og du skjønne, det kom til nytte også.
B – Ka du meine. Kom alt til nytte?!
A – Alt! Rubb og rake, smitt og smule og enda litt tel.
B – Kor du tøve. Kem fan sku ha bruk for alt det derre skramle han far samla opp?
A – Utrangert snekkerutstyr, boksa med inntørka maling, morkne garn og sånt. Det va faktisk nån som hadde bruk for det.
B – Mene du…
A – Jodu, det kom en kar med en diger trailer og hjalp tel med tømminga da ho mor gikk bort. Han betalte tel og med gode penga for skiten.
B – Betalte han f.eks. for halvtom boks med Linoljekitt…?
A – Han far dreiv jo med vedlikehold av vindusprossen. Trekkfullt va det no likevel. Ka du mene?
B – Se bak dæ…
Dnort
