Navlelo – Hvorfor har vi det?

Navlelo er en ansamling hår, fibre og hudrester som fortrinnsvis kan finnes i den mannlige navle. Dette har mye med kroppens behåring (kroppshår om du vil) å gjøre. Menn er generelt mer ”hårete” enn kvinner. Dette kommer vi tilbake til. Selve mekanismen som står bak ansamlingen av navlelo er det forsket mye på. Flere forsøk har konkludert med at hårene på magen leder det som til slutt blir navlelo, inn mot navlen. Vanligvis vil hårene på magen vende inn mot navlen og fungere som ”fiskestenger” i forhold til løse partikler nær huden. Forsøk med midtskill på magen beviste i en svensk undersøkelse at ”fiskestangteorien” stemmer. Navleloet forsvant og man fikk i stedet en ansamling av ”lo” nede på ryggen.

Rompelo
Ekstra hårete menn med mye hår på ryggen genererer i tillegg, i følge en tsjekkisk undersøkelse, noe man populært kaller rompelo. Hårene på ryggen vender da også nedover mot setepartiet. Dette er de to plassene på kroppen der man kan finne større mengder med ”lo”. Det er derfor forskningen som prøver å finne forklaring på hvorfor vi har kropps-lo, konsentrerer seg om behåringen rundt navle- og setepartiet. Mindre seriøse undersøkelser er gjort på menn med hentesveis og man fant faktisk enn viss ansamling av lo i det øret sveisen vendte mot. Men, dette skal vi la ligge her. Jeg vil videre bare konsentrere meg om navleloen. Mest fordi teoriene stort sett er identiske for både navlelo og rompelo. Men, også fordi rompelo har blitt forsket mindre på. Odøren og konsistensen på forskningsmaterialet har nok hatt noe å si for at navlelo har blitt prioritert i så måte.

Opprinnelsen
Som nevnt må vi langt tilbake i tid for å finne forklaring på navleloens eksistens. Under store deler av steinalderen var klimaet på jorda betydelig kaldere enn i dag. Menneskene bodde enda i steinhuler og andre naturlige krypinn. Klærne deres begrenset seg stort sett til dyrehuder som ble viklet rundt kroppen. Tilgangen på gode, varmende dyrehuder var det meste av tiden bra, men noe ustabil. Og enkelte plasser på kroppen trengte ekstra god beskyttelse. Menneskene var derfor på denne tiden betraktelig mer hårete enn vi er i dag. Kvinnene som tilbrakte mye av tiden i og nær hula, hadde også på denne tiden mindre hår enn menn. Dette fordi de av denne grunn sjeldnere ble utsatt for mye kulde. Men, det er grunn til å tro at også kvinner, langt tilbake i utviklingen, hadde navlelo.
Behovet for ekstra beskyttelse er allerede nevnt. Dette gjelder ikke bare det tynnhudede området vi kaller navlen. Små babyer trenger spesielt god isolasjon mot kulde. Faktisk fant man nylig i en utgravning i Kaukasusområdet, rester av et babyteppe som var laget av 100% navlelo. Denne oppdagelsen har ført til at flere har begynt å undersøke om navleloen kan ha hatt større betydning enn vi til nå har antatt.

Hårete evolusjon
Naturens evolusjon har over tid, ført til at menn har hår på magen som vender innover mot navlen. De som i tidligere tider hadde hår som vendte andre veier har nok slitt mer med kulda. Naturlig utvalg har derfor ført til at også kvinner foretrekker menn med hår på magen. Men, bare om det peker inn mot navlen. Den tidligere nevnte svenske undersøkelsen, fastslo også dette. Det gjaldt ikke i så stor grad unge svenske kvinner. Men, jo eldre kvinnene var, jo mer foretrakk de hårete menn. Dette kan forklares med at menn med mye hår selvfølgelig overlevde lettere i de kaldeste perioder av steinalderen. Siden menn da som nå, ble mer makelig med alderen, kan dette forklare det at menn får mer og striere hår på kroppen jo eldre de blir. Yngre menn er derimot mer aktive og derfor mindre avhengige av mye hår.

Navleloplager
I dagens samfunn har navleloen ikke lenger noen viktig funksjon. Utviklingen av bedre og mer vindtette klær har ført til at mye navlelo ikke lenger er noen fordel. Navlelo har, som for eksempel blindtarmen, blitt noe ”sært” som mest bare er ”i veien” for det moderne menneske. Flere menn barberer mageregionen. Ja, endog voksing av deler av mannekroppen har begynt å bre om seg.
Ekstra hårete menn sliter faktisk med store ansamlinger av navle- og rompelo. Dette på grunn av at man har fått klær som lages av mindre solide stoffer. Hårets kontakt med disse klærne gjør at det produseres en mye større mengde fibre. Det advares fra medisinsk hold mot voksing i disse tilfeller. Som kjent blir det håret som da kommer ut igjen, enda striere. ”Fiskestangeffekten” blir dermed forsterket og ansamlingen av navlelo vil bare bli enda større etter en slik voksing. I ekstreme tilfeller har enkelte menn ikke kunnet sitte ordentlig på grunn av overproduksjon av rompelo.

Konklusjon
Navlelo har altså hatt en praktisk betydning. Og har kanskje blitt verdsatt mye mer enn vi til nå har trodd. Fremtidens menn vil muligens få mindre og mindre kroppshår. Men, skulle spådommene om et kaldere klima på jorda i nær fremtid slå til, vil det fortsatt være en fordel med mye hår. Navleloen kan derfor om kort tid vise seg å bli et svært nyttig biprodukt av kraftig behåring.

Dr. Dnort