Spør og du skal få svar…..liksom

Selv om jeg ikke er verdens mest bibeltro ”hedning”, så husker jeg forbausende mye av det jeg en gang ble tutet ørene fulle av på skolen og søndagsskolen. Full av spørsmål til alt, la jeg også merke til visdomsord som: ”Spør og du skal få svar.” Siden har jeg spurt og undersøkt. For å vite mer og for å slippe å bruke ord som ”liksom”.

Da jeg endelig fikk begynne på skolen, noe jeg lenge hadde gledet meg til, var klassen min fylt (vi var bare 6 stykker) av vitebegjærlige små sinn. Og sånn var det i et par år. Klasseforstanderen vår var en kunnskapsrik mann som tidlig lærte oss å stille spørsmål om noe ikke virket logisk. Og logikk var et viktig instrument. Da var det ikke plass til noe som bare var liksom. Alle spørsmål kunne og skulle besvares, om ikke annet så med nye spørsmål. Små hender spratt gjerne i været før noe spørsmål hadde blitt stilt.

  Lærer…liksom

Men, så begynte vi å bli litt større og det var visst meningen at man skulle ha et litt mer avslappet forhold til kunnskap. For å virke kul burde man slenge på et ”liksom” eller ”tror jeg” når man svarte læreren. Men, aller helst skulle man ikke svare i det hele tatt! Sløvhet og interesseløshet var idealer jeg hadde vanskelig for å leve med.
Faktisk viste det seg å bli helt umulig for meg å være kul og tøff. Jeg fant derfor ut at jeg bare skulle gi f..n i alle andres destruktive holdninger. Jeg tenkte kanskje at det i seg selv ville være kult nok. Dessuten syntes jeg det var så trist når læreren spurte klassen om noe og ingen svarte. Så om jeg visste svaret eller ikke, kom det gjerne en enslig hand opp fra plassen min når et spørsmål ble hengende i luften.

Etter hvert fant man jo ut at humor var et bra virkemiddel. Så om læreren for eksempel spurte: ”Kan noen et sitat fra bibelen?” kunne det godt hende at han etter å ha sett trist utover noe som like godt kunne vært en forsamling lobotomerte zombier, til slutt fikk et stille: ”Spør og du skal få svar…?” fra undertegnede. Da lo gjerne læreren litt for seg selv og noterte kanskje noe i en bok. Mine karakterer ble i alle år justert opp pga. min muntlige innsats. Det fikk ikke hjelpe at jeg ble ”justert ned” senere når jeg kom ut til friminuttene.

       Slem slamp

Sånn er det fortsatt på skolene. Det er fortsatt ukult å vite noe. Det er teit å vise interesse. Og fullstendig retro å ha gjort leksene. ”Døh, morra di lissom?!” Og hvor har så dette kravet om at man skal ta avstand fra skolen og all lærdommen, kommet fra. Hvem kan ha noen som helst slags utbytte av at folk holder seg ”kule”? Jo, det er selvfølgelig klassens dumme, men sterke stolvipper på bakerste rad. Siden den lille ertehjernen hans (det er alltid en han) ikke takler mye informasjon på en gang, skal han f..n meg gjøre livet surt for de som måtte prøve å skille seg ut fra flokken. Hold kjeften på’ræ ellers smelle’re!” Ved siden av ham sitter gjerne et par slamper til som aldri spiser frokost eller skolemat. Deres inntak av skoleboller, sjokolade og coka cola er det bare kjøpmannen på hjørnet som får noen glede av.

Det er liksom ikke måte på hvor ”liksom” alt skal være. De siste motene har til og med spilt på dette. Sæggebuksene og rotesveisen bare roper ”jeg driter i skolen”. Til og med kroppsholdningen skal være mest mulig sammensunket. Flere norske tenåringer går rundt og har kroppsholdningen til oldninger. Og spør du dem om noe, får du bare fornærmede grynt til svar. Problemet er ikke bare tenåringene som jo alltid har vært en smule sløv. Men, denne holdningen ser ut til å spre seg helt ned til barnehagen! Motebevisste foreldre kjøper småtassene ”føkk-de-system”-klær og pøser på med pasifiserende data- og TV-spill samt store doser reklamefinansiert tegnefilmkanaler på TV. Og så får de Nannyhjelpen til å ta seg av oppdragelsen. På skolen er det nå lærerne som blir mobbet og får juling.

Det den norske skolen i dag trenger, er ikke bedre lærere og nye fantasifulle reformer. Den trenger rett og slett bedre foreldre, mindre sukker og mer makt til lærerne!

PS. Det hender at det hjelper å skille seg ut fra flokken. Det hender nemlig at flokken følger etter deg. I hvert fall er det en mulighet som voksen. For noen uker siden begynte vi på babysvømming med Julianne. Som eneste hane i kurven var det litt ensomt i herregarderoben. Men, sist mandag var vi plutselig hele fem fedre som var med og plasket i oppvarmet vann. Nesten så jeg for en gangs skyld følte meg litt kul…

Dnort