Så lenge jeg kan huske har den internasjonale finalen i Grand Prix vært et lite høydepunkt i den fjernsynshelga den kommer på. Musikken kan være så som så, men på grunn av konkurranseelementet har det vært litt spennende å følge med. Den tiden er definitivt over nå!
Ja, jeg innrømmer det. Jeg prøver å få med meg Grand Prix hver år. Men, kanskje mest av gammel vane. Det fant jeg ut i helga. Da jeg var på besøk hos svigermor og ikke hadde noe bedre å gjøre, fant jeg ut at jeg skulle følge ekstra godt med denne gangen. Det er nemlig noe som har skjedd de siste årene. En endring som har ført til mange merkelige resultater. Jeg allierte meg derfor med Se og Hør sitt TV-bilag og noterte flittig underveis.
Pliktløpet
Første delen av programmet har aldri vært det helt store for meg. De musikalske prestasjonene og låtene i seg selv er stort sett totalt rævva. Men, det går jo an å rangere dritt også, så jeg satt og ga karakterer til hver låt i forhold til en slags Grand Prix standard. Som de fleste andre syntes også jeg det var litt gøy med monstrene fra Finland. Mest fordi alle gamlingene sikkert fikk delfiakaken sin i vrangstrupen når finnlenderne kom på. (Forhåpentligvis hadde de noen der til å dunke seg i ryggen, sånn at de ikke strøk med der de satt og trodde at selve djevelen med sine mørkets apostler plutselig sto og sang til dem.)
Tyskland sin countrylåt var jo også artig. Og svenskene sin låt var herlig dårlig. Ja, ja, men, her skulle Carola og Co. få tape så det sang…
4 spiker i kista
Så var det klart for del to. Og det var her Grand Prix etter et langt sykeleie, døde. Her er flere grunner:
– 1. spiker i kista: Man fikk ikke alle poengsummene lest opp og vi gikk derfor glipp av en masse spenning. (Får vi poeng nå? Nei, men da får vi vel poeng nå? OK, nå da…osv.)
– 2. spiker: Alle middelhavslandene ga 12 poeng til hverandre. Alle de Baltiske gjorde det samme. Det samme gjaldt landene som engang utgjorde Jugoslavia og de som var en del av gamle Sovjet.
– 3. spiker: Fire land er automatisk kvalifiserte hvert år. Dette og at det er alt for mange land i Europa som vil være med, fører til den 4. og endelige spikeren i kista:
– De landene som ikke er blant de ti best hvert år må gjennom en semifinale neste år. I år var 11 av de 12 landene som til slutt fikk flest stemmer, med i denne semifinalen. Bare vertslandet gjorde det bra av de som ikke hadde fått framført låten sin for hele Europa tidligere i uka.
Null spenning
Absolutt all spenning var dermed borte. Tendensen så man allerede etter stemmegivningen til 5-6 av de 37 landene som avga stemmer. Det samme gjaldt det at Finland kom til å vinne for første gang. Suverent. At hestetennene til bergenshuldra vår ga like mange poeng som tyskernes heste-country, var en artig liten detalj. Og at Sveriges og kanskje verdens mest middelmådige og formulariske låt, kom på 5. plass gjorde bare det hele enda mer absurd.
Eneste håp om å blåse nytt liv i Grand Prix når neste års finale går av stabelen i Tampere eller Oulo eller hvor det nå måtte bli, er hvis Turbonegro stiller opp for det som ble nok en ny stat i Europa i dag, Montenegro!
Dnort
Heia Finland, leve Grand Prix, velkommen monster-rock!