Når et barn blir født er spesielt andre kvinner snar til å konstatere at barnet ligner veldig på faren. Dvs. det ligner på han som er tenkt å være far. "Ja, ho e jo som snytt ut av nesen på faren!" Uansett hvor mye nese som jeg har, er ikke det så mye sannsynlig. Men, ligner hun da?
Joda, Julianne ligner nok litt på meg og jeg er heller ikke i tvil om farskapet. Ikke har jeg noen grunn til det og dessuten ligner hun på pappaen sin på mange andre måter enn i utseende. Hun skiter bl.a. som en kar…
Julianne ———————— Juliannes mamma
Som en kanskje kan se ovenfor er det en annen, litt mindre nese Julianne har blitt snytt ut av. Da vi i helgen var en tur hjemme hos bestemor i Vadsø, raidet vi skuffer og skap på leting etter bilder av min kjære. Kvaliteten på bildene fra 70-tallet er horribelt og ikke var det så mange babybilder heller. Men, det bør ikke være tvil om at Julianne heldigvis har arvet sin mors "good look sharm".
Dette med farskap var litt mer "enkelt" før i tida. Da var jo folk gift når de fikk barn og da hadde ungen værsågod å være født innenfor rett ekteskap. At man ennå i dag fortsetter å bedyre at barnet ligner veldig på faren sin, er nok noe som henger igjen fra da. Er man i tvil i dag er det mulig å fastslå det temmelig kjapt med en blodprøve. De som nektet i gamle dager hadde lite de skulle sagt, og ble som oftest dømt som far i en ganske så nedverdigende farskapssak.
Takket være gen-teknologi er det ikke nødvendig lengre å vokse opp med feil far. Tore Strømmøy ville nok ikke ha kunnet kontatere at: "Det HERRE e faren din, ja…" så ofte som han har gjort i sine programmer, hadde blodprøvene før i tiden vært mer nøyaktige. Det er mye skummelt med gen-teknologien. Men, noe bra kan den brukes til. Selv har jeg vært gjennom en slik test, da for å få bekreftet hvem som var min far. (Se annen sak.) Anbefales for alle som er litt usikker…
Nå skal det sies at det vel er temmelig sjelden at fedre nekter på at de er fedre. I Juliannes tilfelle kommer det selvfølgelig aldri å skje. Hvem kan vel nekte for at et så velskapt og yndig lite vesen er pappas egen lille go’jente?
Dnort
