Ja, nå trodde vel du at dette var et flammende innlegg i en eller annen debatt. Jeg må bare med en gang legge med helt flat og innrømme min hjerteråe utnyttelse av overskriften som virkemiddel. Dette handler nok om en litt mer hverdagslig hendelse.
Jeg av det småsportye typen som godt kan tenke seg å trimme litt. Treningsstudio blir for inenst for meg og fotball har jeg egentlig gitt opp. For farlig. Derfor begynte jeg med badminton. Jada, vi snakker om spillet som de fleste har vært borti uten å egentlig ha spilt det.
Badminton spilles på innendørsbaner der vinden ikke stikker av gårde med "flua" eller ballen som det som slåes på kalles. Dette er en sport med minimalt med skader. Etter å ha spilt i over ett år trodde også undertegnede at han skulle være forskånet for sånt. Helt til nå torsdag da det sa "skritsj" i ankelen. Jeg tråkket over. Noe så grassat! Og det gjorde VONDT!!
Så nå går jeg og halter og hinker om hverandre. Tok drosje til jobb dagen derpå. Har jo en jobb der jeg sitter mye, så det gikk jo greit. Men, det er bare det at man har jo tråkket over før. På samme fot. Det er noen år siden nå, så jeg har vel blitt mer uforsiktig. Hele helga har jeg gått og ynket meg og ikke vært til særlig mye hjelp. Og alt bare på grunn av noe som egentlig burde vært unngått.
Heretter blir det støttebandasjer for alle penga. Kanskje kjøper jeg meg et brokkbind og stiller med hjelm og tannbeskyttere neste gang. Man vet jo aldri…
Dnort
taxi til jobben?!? den dagen måtte jo komme at modern’s subtile hjernevaskingsmetoder ga resultater. hadde bare ikke sett for mæ at det blei du som svikta først. HAHAHAHAAAAAAAAA!!!!!!!
God bedring, forresten. 🙂
Kunne ikke kjøre selv og ville ikke plage fruen så tidlig på mårran.