Å være katt i familien vår betyr at du får mye oppmerksomhet. Vi har alltid hatt katt og Minus (kattas navn) var den tredje. Nå er han ikke mer…
Vi fikk Minus et lite år etter at Kelvin ble borte. Han ble kalt Minus fordi Kelvin har med minusgrader å gjøre. (Skikkelig nerdete navn egentlig.) Han ble født av en villkatt som ble overkjørt kort tid etter fødselen. Etter denne vanskelige starten, har han blitt grundig bortskjemt.
Som bortskjemt katt og litt surrogat for manglende lillebror fikk han lov til å sitte ved bordet ved frokosten og var vant til å få fisk til middag det meste av året. Han var som de fleste katter, sin egen herre. Og med katteluke i verandadøra kunne han komme og gå som han ville. På litt eldre dager holdt han seg mer inne enn ute. Men, kunne ennå bli lokket ut for å rase etter en pinne som ble ført fort gjennom gresset på plenen.
Nå ligger han begravd på sin favorittlekeplass. Under en stor rogn, ved siden av et blomsterbed, er han på vei inn i et nytt kapittel av “the circle of life”. Dette skjedde jo litt brått. Selv om Minus var gammel, var vi ikke helt klar for å ta farvel. En mistenkelig kul viste seg å være uhelbredelig og førte til at livet måtte avsluttes. Noe som husets nest yngste (i menneskeår var Minus yngst) tok litt tyngre en oss voksne.
Men, sånt går jo over. Og vi har allerede snakket om å skaffe oss ny katt. Som våre tidligere katter vil vi nok finne en som trenger et hjem, hos dyrebeskyttelsen. Imens kan Minus bli til pluss og mange vakre blomster.
Dnort
