I disse koronatider og snart på runde tre
Jorden snurrer rundt og vi må pent bli med
Om en tar en titt fra oven og får litt perspektiv
Er livet fortsatt bra nok. Det er tross alt et liv.
Dnort
Pappabloggen er 15 år og lille nurket det samme. I helga ble hun konfirmert.
Her er noen bilder og et dikt fra dagen.
Lille Nurket
En tidlig vårdag skjedde endelig det.
Det vi hadde venta på kunne nå skje.
Et lite nurk kikket opp på oss to.
Mor var litt sliten. Far han bare lo.
Snill og god og søt som en knupp.
Ja, vi to har virkelig gjort et kupp.
Og når det blir kveld og dagen er over
så er du minst like søt når du sover.
Våken og vilter. Sånn passe fornøyd?
Det hender tålmodigheten blir noe tøyd.
For selv om du er søt som sjokolade
kan det bli litt mye når du skal bade.
Som oftest er det bare fest og basar.
Bordskikken har du nok arvet fra far.
Men, om du nekter å spise din grøt,
gjør det ikke noe. Du er jo så søt.
På tur har vi trillet mang en gang.
Far hørt musikk og du fuglesang.
Tankene vandrer så lett der man går.
Er lykken man høster, glede man sår?
Og kunne man kanskje klart seg foruten?
Svaret er enkelt der du smiler fra puten.
Livet fikk mening alt da du lå i magen.
Gratulerer så mye med konfirmasjonsdagen!
Dnort
Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det snart høst. For meg er det høst nå.
Vi skriver 5. august og mange er ikke ferdig med ferien sin, så hvorfor snakke om høsten? Jo, nå skal du høre….
Høsten handler jo i tillegg til at sommeren er ferdig, om at saker og ting skal høstes. Derav navnet. Og i år er det faktisk et ganske bra multeår. Her jeg bor i Finnmark bugner nå myrer og tuer full av bær.
Ca. 10 liter av “viddas gull” har hittil havnet i mine frysere og kjøleskap. Jeg startet allerede i slutten av juli. For meg er turene på myra og rundt omkring like mye en del av den ukentlige dosen trim jeg trenger. Det høstes jo også, men det å være utendørs og gå tur er også et poeng. Turen blir bare litt mer meningsfull. Det hjelper at jeg også liker multer…
Multene som plukkes er de modne og de er ikke “full av steiner eller nærmest smakløs” som jeg har hørt enkelte si. Dette er saftige og smakfulle multer som har blitt varsomt modnet av midnattsola og lett fuktet av natteskodda fra havet. Så jeg plukker ikke bare for å få til en dessert til jul. Vi har nyplukka multesyltetøy hele året.
Den aller beste bæra finner man riktignok på min hjemplass. Reinøya i Nord-Troms. Dit drar vi neste uke og skal være der i ei uke. Fjellbæra der er en sjelden delikatesse det er verdt å reise langt for. Kanskje klarer jeg å lokke med meg arvingen opp på fjellet. Mamma skal også være med, men er ikke i stand til å være selskap på fjellet lenger. Hun lærte meg å sette pris på multeplukking, men hadde heller ikke konkurranse fra youtube og all verdens asosiale media.
Dnort
Sommerferie i tre uker. Her med noen av de fineste bildene.
Dnort
Neida, vi har ikke bukket under for koronaen eller meldt oss av internett…
Det er en stund siden jeg publiserte noe på bloggen. Ikke så rart egentlig. Mitt inntrykk er at blogg er blitt en plass for influensere og markedsføring av alt det vi ikke trenger. Så det å skrive om noe annet blir heller en øvelse ikke bry seg på tross av manglende oppmerksomhet.
For det er nok å skrive om, det er ikke det.
Ikke minst all denne isolasjonen og måten vi som samfunn takler en pandemi. Men, mange andre har jo gjort det allerede, så jeg har heller skrevet et dikt:
Tidsklemme
I ei tid med avstand og uten nærkontakt
Har vi tid nok, men får ikke lenger
Lov til å gi hverandre det vi ikke får sagt
En klem er det vi alle trenger
Minst en meter avstand! Ikke kom for nær!
Noen bruker gjerne utestemme
Vi får bare vente så lenge, alle og enhver
I mens kan vi vel tidsklemme?
Isolasjon er nå en ting, men dette går jo også ut over ting man planlegger. Vi valgte å erstatte en ferietur med en kortere utflukt til Ekkerøy og fuglefjellet der. En lang weekend i naturskjønne omgivelser, er balsam for sjelen. Nærhet til naturen hjalp i hvert fall mot litt mye sosial distansering.
Konfirmasjonen er jo utsatt fra mai til september. For oss går det jo greit. Det er bare en ny dato. Gjester man inviterte derimot (og vi var jo tidlig ute for sikkerhets skyld) har jo måttet kaste om på sine planer, flybilletter og annet i tillegg. Og så har du all usikkerheta om gjennomføringa, flyruter og hva det skal være.
Så får vi bare vente og se. Enda er det et lite forbehold. Men, om alt går bra blir Julianne konfirmert 12. september. Så da er det bare å komme igang med å skrive tale…
Dnort
Ingen julefeiring e helt lik den forrige. Og gledene er forskjellig fra år til år. Med ny pus i hus ble denne jula livlig.
Vi har som kjent fått et nytt familiemedlem i år. Tussi har rukket å bli 6 måneder gammel. Minus som vi feira forrige jul med ble 14 år. Han var en rolig og kul kis som det skulle mye til før det ble liv i. Innpakningspapir og gavebånd kunne dog begeistre. Av og til er enkle gleder de beste…
Katter er jo kjent for å være nonsjalante, selvstendige og avslappet. Jeg mistenker Tussi for å ikke ha lest varedeklarasjonen i det hele tatt. Pirrevirr er vel en bedre beskrivelse. Det og ellevill beskriver henne mye bedre. For å matche henne littegrann lot jeg skjegget pyntes i noen minutter på julaften. Ble sånn passelig ho-ho-ho, men ingenting i forhold til Tussi sin begeistring for juletreet og alt som lå under.
Heldigvis ble det ikke noen klatring i juletreet som vi fryktet. Julestjerna i toppen fikk ikke noe brå avløsning. Men, etter å ha vært bortpå og tygd gavebånd stadig vekk, ble bedre plass under treet da gavene var åpnet. Bedre lekeplass i følge katta. For der dinglet det ting. Og ting som dingler er jo leker. Det kan både Oluf sin Røder bekrefte og nå også Tussi.
Spesielt ivrig til å leke med julepynt og generelt herje, ble Tussi når vi satte oss ned for å spise middag. Da var hun ikke velkommen ved bordet og markerte det på sitt høyintensive vis. I romjula fant jeg derfor ut at hun trengte noe annet å leke med. De fem sprettballene hun fikk ble en hit. Enda bedre enn dingling er trilling og spretting. Og fotlaget til vår lille Salah (de var det jeg først foreslo som navn) er det ingenting å klage på. Så nå i transfervinduet som er åpent i januar skal jeg prøve å selge henne til Liverpool..!
Dnort
I flere måneder har folk gått og okket seg over jula som kommer tildligere og tidligere. For tidlig julavgang er rett og slett et problem for enkelte.
For oss andre med kontroll over impulser og mindre okketrang, er det på søndag det hele starter. Adventen er for mange en tid for glitter og pynt. Julemotiver på putetrekkene og fram med alt av nisser og stash. Og frem for alt skal mørketida lyses opp slik at den nordlige halvkule av jorda synes fra Pluto.
Julegate i Kirkenes
Greia er at det er vinter og kaldt og Trump og Brexit og flyskam og sult og krig og alt på en gang. Vi trenger noe positivt å fokusere på. I tillegg til all hverdagen, trenger man noe å se fram til. For min del er det ikke pakker, mat og feiring som er sentralt. Men, det at man rett og slett får lov til å sette seg ned å bare hygge seg.
Så da (ad)venter jeg på det med god samvittighet. Og selv om sola har gjemt seg for en stund har vi jo alt det blåe lyset på dagen. Det gjelder bare å komme seg ut av og til. God advent!
Sola er under skyene…
Dnort
Vi har fått katt!
Det skjedde plutselig og like brått som den forrige (Minus) gikk ut av bildet, kom Tussi seilende inn i et fuglebur. Hun er egentlig fra indre Finnmark. Ikke det at det forklarer størrelsen, men hun er som kattunger flest, veldig liten. Der hun svinser mellom føtter og potteplanter er hun stadig i fare for å ødelegge eller bli ødelagt. Skjønt det er vel føttene og plantene som lever farligst.
Navnet var det Julianne som kom opp med. Hvorfor hun valgte navnet til et esel (mannlig) fra Disney, aner jeg ikke. Men, siden det inneholdt bokstaven s (katter hører den bokstaven bedre enn andre lyder) og slutter på en volkal, var navnet OK. Og siden vi kan bruke Tussilago Farfara om hun er for slem en dag, var det ingen tvil. Den litt lengre versjonen av navnet er det latinske navnet for løvetann. Som det ugresset hun er var hun for fin til å lukes vekk…
Så da er du advart. Om du kommer innom er ikke tærne dine trygg…
Dnort
Lite er så poetisk som høsten. Uansett hvor jeg vender meg ser jeg bilder og tilstander som nærmest krever et dikt eller en novelle. Så da ble jeg nødt å gi etter…
Himmel og jord møtes i høststille vann
Stille før stormen og med Amazonas i brann
Her sitter jeg da og drømmer meg bort
mens profittjegerne jobber effektivt og fort
Ennå kan vi kanskje håpe på godt vær
Enn så lenge er det håp om å overleve her
Dnort
I følge ordboka er ferie “fri fra jobb eller skole”. Og i vårt tilfelle er det like før at alle tre i huset har tre uker fri sammen.
Snart hiver vi oss i bilen og kjører en hel dag vestover til Troms. Bilturen er ikke mye å glede seg til. Jeg er en heller motvillig bilist. Liker bedre å komme fram enn å være på vei. Men, dit vi skal er bil en nødvendighet, så da blir det sånn. Heldigvis er vi to som kan kjøre. Den tredje sitter i baksetet og ber oss av og til å skru ned lyden. Bilmusikken vår er gjerne litt gammeldags…
Men, så er man til slutt framme. Først i Tromsø og så på Nordeidet. Verdens peneste bygd og et frilufts- og fiskeparadis. Det vil si inntil nylig var fisket en stor bonus. Men, nå har bygda fått en flytende miljøgift- og avfallsspreder som nærmeste nabo. Der vi før kunne ro ut og fiske sei og torsk. På den beste fiskegrunnen, har de fortøyd svineriet. Full av dopa luselaks er det.
Man får vel prøve å se andre veien. Vende det andre kinn til og beundre Lyngsalpene som kneiser majestetisk på den andre siden av Ullsfjorden.
For det er først og fremst naturen som lokker. Også det at man har vokst opp på denne plassen og kjenner hver stein og gresstue. Ja, også folkene da. Ikke så mange av dem og stort sett veldig hyggelig og humoristisk alle sammen. Noen få er ennå fastboende. Resten (undertegnede inkludert) bruker plassen som helge- og sommerferiested. Her er man alltid velkommen og du kan gå ubedt på besøk. Det gledes!
Turer langs fjæra. i skogen eller høyt oppi fjellet står på programmet. Gjerne samme dag. Og alt er gratis. Også oppholdet. Huset er familiens.
Og kommer man seg et stykke fra land er det ennå mulig å fiske seg en kokning nytrukket sei. Så får vi bare håpe det blir godt nok vær…
Dnort