Dåp

De stolte foreldre måtte jo få Julianne døpt en gang. Dagen hadde kommet i går og sammen med 4 andre jenter skulle gullungen døpes i KIrkenes Kirke. (The Church of all Churches…) Alle, unntatt hovedpersonen selv, var vel spent på hvordan dette skulle gå. Og bra gikk det.

Mange hadde kommet, fra fjærn og nær. Fra tanter fra Nederland til gamle naboer. Været var sånn passe først på dagen, men tok seg veldig opp utover dagen. Etter flere dager med drittvær var det som et tegn fra oven når sola brøt igjennom da vi kom ut på kirketrappa. At Julianne er et solskinnsbarn visste vi. Kanskje vil hun også skinne alle dager…

Til koldtbord kom ca. 20 stk. og da var den relativt store stua vår ganske så sprengt. Det gikk fint tross trengselen. Ingen begynte å sloss da vi kom til kakene heller. Den eneste form for fysisk utskeielse var en lengre crockett turnering i hagen. Folk kom og gikk, pakker ble pakket ut og hovedpersonen selv bare smilte og lo. Det er vel fint å være populær og med alle de fine gavene hun fikk følte hun vel at det var på sin plass å vise seg fra sin beste side hele dagen. Det vil si, nesten hele dagen.

                                                Hanne og Julianne

Selv om Julianne “stompa av” i 8 tida, fortsatte feiringa. Og til slutt endte noen av oss faktisk opp på byen på en pub. Fant ut at “banfoten” trengte å krympes mere. Gamle tradisjoner blir som nye! En kjenning vi traff der lurte på om presten satt hjemme og passet barnet. Vet ikke om det er tradisjon her i Kirkenes, men min mor gjorde i hvert fall den jobben. Da vi kom hjem igjen lå en stor, skummel tøyhund som Julianne hadde fått, i yttergangen og holdt vakt. Bestemor-humor… 
Alt i alt en flott dag og vi tre kan jo her og nå takke alle som kom og gjorde dagen til det den ble. Tusen takk!

Dnort