”Æ spis ikkje potet!”

Det er første gang jeg har hørt noen si dette. Å ikke like potet er like utenkelig for meg som å hate julnissen. Nå vet jeg at det finnes noen særinger som ikke liker noe av det som andre liker. Men, går det virkelig an å ikke like potet?!

Uttalelsen kom fra ei lita frøken som nylig var på besøk hos oss, som muligens er i en fase der potet er ekkelt eller noe sånt. Det er mye annet rart hun ikke spiser. Alt som gir maten en annen smak enn den som den får av å bli stekt eller kokt, ser ut til å være æsj-mat. At unger ikke vil spise maten sin er for så vidt ikke noen sensasjon. Men, potet skal nå likevel alle kunne spise. I dagens pasta og ris samfunn er kanskje ikke dette så selvfølgelig lenger?

Ta en potet? Tar gjerne både fire og åtte…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da jeg var liten var det potet til alle varme måltider. (Grøt var så vidt unntatt.) Selv når moder’n serverte spaghettigryte eller risotto, fulgte det kokt potet til. Det kunne ikke kalles middag om man ikke var nødt til å sitte og skrelle potet i tillegg. Jeg klarte å krangle meg til å ikke spise potet til blodpuddingen. Det fikk holde med sirup på, synes jeg. (Blodpuddingen var hjemmelaget og jeg var fast ”holder” når sauene skulle slaktes, så jeg har absolutt ingen problem med å spise mat jeg har sett dø…) Eksotiske retter som pizza og lasagne kom jo etter hvert, men de var lite populær blant de gamle. Ikke før jeg en gang presenterte moussaka for dem, ble det aksept. Dette er som kjent en rett med et lag av skivede poteter på toppen…

Fedon Lindberg erklærte for noen år siden poteten som usunn og uønsket på middagsbordet. Dette var midt i blinken for pasta og ris generasjonen og nå er det ikke bare små barn som nekter å spise potet. (Vi snakker jo her om kokt potet. Stekt potet i form av pommes frites går fortsatt unna som høgd pottit.)

Å koke potet vil etter hvert bli en totalt uoverkommelig oppgave for de fleste. En kokebok med detaljert beskrivelse av hvordan poteter kokes vil da være eneste utvei de få gangene potetene likevel skal oppi ekstra varm vann. Vet ikke om dette allerede er tatt med i nye kokebøker. Om ikke, bør kokebokredaktørene straks hive seg rundt å revidere sine verk.

Det var de protestantiske prestene som i sin tid innførte poteten i det europeiske kostholdet. Om det har vært kirkens før så sterke posisjon i den vestlige verden som har gjort at man ikke har brukt annet til maten siden da, er ikke godt å si. (Kanskje misforsto folk når prestene messet på om profeter. Finnes det profeter som heter Mandel aller Gulløye?) Faktum er at konsumet av potet har gått ned i takt med kirkens svekkede innflytelse på våre liv. Man kunne kanskje si at om man ikke spiser potet er det det samme som å si at man tar avstand fra protestantismen. Men, kanskje ikke…

Jeg har vanskelig for å skjønne at kokt potet i det hele tatt kan være usunt på noe slags vis. Men, alt man spiser for mye av kan jo være farlig. Et variert kosthold er viktig. Å variere MED potet bør derfor kunne anbefales. Et eple om dagen er ikke godt nok for magen. Prøv med jordepler også…

Dnort