”La huinnan pule”

I Vadsø, på feil sida av Varangerfjorden, finnes det et utrykk som sier sitt om Vadsøværingers forhold ikke bare til kjæledyr, men også til lover og regler. Denne innstillingen trodde jeg en stund gjaldt bare på den sida av fjorden, men neida…

Jeg går som jeg tidligere har skrevet, ganske mye. Daglig går jeg til og fra jobb. I tillegg går vi en del turer i helgene. Man får med seg en del inntrykk av miljøet rundt seg da. En ting som har slått meg da er at det for det første er en masse hunder her i Kirkenes. For det andre er det flere av disse som løper løs! Og for det tredje skiter de hvor som helst!! La meg gi noen eksempler.

Villmark og kontakt med naturen er viktig for de fleste finnmarkinger. Derfor er jakthunder ganske vanlige. Når far får seg en turkamerat skal gjerne barna ha en kosehund også. Kanskje skaffer mor seg en sofahund i tillegg. Og så er det disse med trekkhunder som de holder i innhegninger med varierende grad av suksess. Til sammen blir det mye hunder og når du lar disse løpe fritt ”og pule” blir det enda flere. Nå er det ikke russiske tilstander her ennå. I Norge har man faktisk båndtvang på hunder og de fleste hundeeiere følger heldigvis denne. Det er de få som tror de har en så snill hund at han bare må få springe litt fritt i boligfeltet av og til, som ødelegger for alle andre.

Sånne som meg som er skeptisk til de fleste hunder, sliter litt med løshunder. Nå har jeg lært meg at det går an å snakke til de fleste hunder. ”Gå hjem med seg!” hjelper i enkelte tilfeller. Men, hunder stammer fra et rovdyr som i utgangspunktet skyr mennesker. Deres hang til å underordne seg en flokk har derimot blitt fremelsket og det naturlige instinktet som sier at de skal unngå fremmede er ofte borte. Familiehunder og små sofahunder kan være skumle. De er så full av motstridende instinkter at du aldri kan være helt sikker på hva de kan finne på. Trekkhunder som er løs har flere ganger drept andre dyr og skadet eller drept små barn. Men, verst i det daglige er de hundene som blir oppdratt som en erstatning for barn. Disse ”kose”-hundene er uten unntak både schizofrene og psykotiske og biter og bjeffer til alt og alle.

Selv om en hund står i bånd kan man ikke være sikker på ikke å bli angrepet. På vei til jobb i morges var det en schæfer i bånd som kom rasende etter meg. Båndet hans er så langt at alle som passerer ham risikerer å bli utsatt for schæferens angrep. Dette er noe jeg har sagt fra til eieren tidligere, uten noe resultat så langt. Eieren tenker nok at han har verdens snilleste hund og at angrep med flekkede tenner, knurring og bjeffing bare er leken adferd. Schæfere er vakthunder som SKAL si fra og om nødvendig, angripe når noen kommer inn på deres eiendom. Men, der jeg går har folk alltid gått.
På vei hjem sto udyret der igjen og knurret. Denne gangen kom eieren selv ut og tok til seg hunden. Og nå skulle hun også krangle med meg. Måten hun fremførte sine temmelige håpløse argumenter minnet ikke så rent lite om måten hunden hennes bjeffet til meg tidligere på dagen. Som hund, så eier…

En ting er når man vet hvem man har med å gjøre og selv har muligheten til løse problemet. Verre blir det når man trør i hundeskit. En yndet lufteplass for hunder er blant annet rett utenfor huset vårt. Vi har et postkassestativ montert rett nedenfor og det er tydelig at flere naboer tar med seg hunden når de er å henter avisa på kvelden. Jeg har flere ganger så vidt unngått å tråkke rett i en duggfrisk hundekabel tidlig på morgenen. Og ikke bare der. På gangstien som går mellom Kirkenes og Hesseng er det enda flere hundeeiere som er ute og lufter seg og sin beste venn. Det er slett ikke alle som orker å bøye seg ned og plukke opp den brune kringla som Fido har produsert. ”Skitt au, jeg driter i bærsjen” tenker de kanskje i sitt stille sinn. Kanskje fordi kommunens jeger- og fiskerforening bruker å ta en vårrengjøring på stien.

Er jeg en katteperson? En som foretrekker en katts selskap? Ja, selvfølgelig! Katter holder seg for seg selv om du ikke selv oppsøker dem. De angriper derfor ikke tilfeldig forbipasserende. De skiter mye mindre og gjør det godt skjult i buskene. De formerer seg derimot fort, så p-piller og kastrering er nødvendig. Kelvin vår kastrerte mons har så vidt jeg vet aldri plaget noen andre. Men, skulle han mot all formodning gjøre Julianne noe, lever han ikke lenge. Han er tross alt bare et kjæledyr…

Dnort