3. verdenskrig?

Da jeg var liten brukte jeg å ha mareritt om 3. verdenskrig. Atombomber som smadret huset vårt og sånne ting. Alle som har vokst opp på 70/80-tallet har nok vært innom slike drømmer. Trusselen om en mulig ny verdenskrig og de stadige på minnelsene om at vi aldri måtte glømme 2. verdenskrig, måtte jo gjøre inntrykk. Men, at det skulle bli noen 3. verdenskrig var vel heller mindre sannsynlig.

Det sies at vår forrige konge, Olav V, var overbevist om at 3. verdenskrig var startet, da han døde kort tid etter at Bush Sr. invaderte Irak en iskald januardag i 1991. Da jeg hørte om det første gang tenkte jeg: ”Stakkars gamle krok. Det var nå voldsomt til overreaksjon…” Men, Olav var en belest og erfaren konge. Han hadde opplevd krigen på kroppen og satt inne med mange opplysninger vi vanlig dødelige ikke har tilgang til. I etterpåklokskapens lys: Er det nå så sikkert at 3. verdenskrig ikke startet da?

_{Giftig sopp}

La oss ta en liten historisk sammenligning. Det er da mest hensiktsmessig å dele det opp i punkter. Derfor, PappaPasserPå presenterer herved:

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

 5 kjennetegn for verdenskrig

1. Mange land involvert i en krig.
 
–        Under 2. verdenskrig var hele Europa med koloniene i Afrika, samt USA, Japan og enkelte andre asiatiske land med i krigshandlinger. Dette var egentlig en strid om territorier og ideologier i Europa, utløst av en tysk diktator. Samt en konflikt mellom USA og Japan om amerikanske militærbaser nært Japansk territorium, som endte med at USA benyttet anledningen til å bruke befolkningen i to byer i Japan som forsøkskaniner i et atombombeeksperiment.

–        Etter USA’s invasjon av Irak, med delvis velsignelse av FN, har stadig flere land blitt involvert. Først da USA fikk rettferdiggjort sin militære tilstedeværelse i Gulfen, spesielt i Saudi-Arabia etter ”ørkenkrigen” i 1991. Og senere etter det som skjedde 10 år etter den 11. september i 2001. Tilstedeværelsen og letingen etter Osama i Afghanistan og USA’s andre invasjon av Irak pga. kjærnefysiske våpen som ikke fantes. England er tungt inne. Men, mange andre land i Europa bidrar med styrker i Irak og i Afghanistan. I tillegg er det flere land utenfor Europa som bidrar.
Alle attentatene og terroranslagene inne i land som til daglig ikke føler krigen som pågår på kroppen, er også en del av det å være med i krigshandlinger. Selv om dette er en form å drive krig på som var lite kjent under 2. verdenskrig.

_{Bush Jr.}

2. Man har en fiende. 

–        I Norge var det først og fremst tyskerne med sine sympatisører, som var fienden under forrige verdenskrig. Fienden måtte bekjempes på alle måter. Og fienden var i de aller fleste tilfeller lett å identifisere.

–        ”Fienden” denne gangen er de stadig flere sympatisørene til muslimske ekstremister. Nylig ble en mulig terroraksjon avslørt i Oslo. Dette gjorde man som følge av lengre tids overvåkning. Som under 2. verdenskrig kan alle være en fiende, men nå det gjelder å være forsiktig i alle situasjoner. I en oversikt over potensielle terrorister som nylig ble gjengitt i en avis, var det like før det var nok at man en gang hadde lest ”1001 natt” til at man kunne mistenkes.

3. En reell frykt for å bli drept.
–        De som har opplevd 2. verdenskrig kunne fortelle at selv om man kanskje var langt fra de mest intense krigshandlinger, så lå det alltid i bakhodet at man kunne havne i situasjoner der fienden (i Norge ble det tyskerne og deres medløpere) kunne komme til å ta livet av en.

–        Med dagens terrorfrykt som brer seg til alle land som på noen måte deltar i ”krigen mot terror”, er det ikke lenger en usannsynlighet at denne terroren kan ramme hvem som helst. Alle risikerer derfor i mer eller mindre grad å i framtiden kunne krysse stien til en terrorcelle.

_{Eventyrfiguren Ali Baba}

4. Konflikt mellom store ideologiske retninger. 

–        Religion var egentlig ikke noe viktig spørsmål i forrige verdenskrig. Ikke en gang for jødene. De fikk unngjelde for sin fremmedartethet. Men, sosialisme sto den gang mot nasjonalisme/facisme. Nazistene hatet kommunister og alle invasjonene av andre land skjedde ikke bare fordi det er kjekt å eie mye land. Kommunismen blomstret som aldri før under depresjonen på 30-tallet. Det samme gjorde nasjonalismen. Og det skjedde i alle Europeiske land. Stalin benyttet også anledningen til å sende flest mulig bolsjeviker fremst i stridslinjen.

–        Denne gangen er det uten tvil religiøs fanatisme som er tingen. ”Enten er du med oss eller så er du mot oss!” Bush jr. er livredd alle muslimer. Enhver muslim kan være en terrorist, ser ut til å være hans motto. Selv er han (angivelig) så kristen som det går an å bli. Og alle har Gud på sin side… 

5. Det er ikke lov å tenke annerledes. 

–        Nazistene i Tyskland og kommunistene i Sovjet sendte alle som ikke var enig i deres syn, rett i fengsel, fangeleir eller til ”eksterminering”. Det var altså ikke bare jødene det gikk ut over, selv om dette var en stor gruppe som også andre vestlige land bidro med å gjøre større. Selv USA og England sendte jøder over til Tyskland!

–        I dag strammes nettet stadig hardere rundt ytringsfriheten. Telefonavlytting er blitt dagligdags. Og forfattere, politikere og andre som måtte våge å uttale noe ufordelaktig om viktige allierte, blir mobbet til stillhet. Folk som Jostein Gaarder og Kåre Willoch som lenge har vært med på å gå opp den gyllne middelvei og som kan snakke fornuftig om vanskelige spørsmål, ville normalt ikke fått slike reaksjoner som de har på sine utspill om Israel. Ja, det skulle ikke forundre meg om en stakkars blogger skulle ende opp i heftige forhør pga. sine utspill.

_Motgift  

Ble du deprimert av å lese dette? Ta to smurfedrops og send en SMS til et diskusjonsprogram i TV2 i morgen, om det ikke går over…

Dnort