Etter å ha studert Julianne og fruens aktiviteter med byggeklosser gikk det opp for meg at vi mennesker er fulle av motsetninger. Og jeg kom til å tenke på Fraglene og Doserne. For de som har sett serien om Fraglene noen gang, bør det være innlysende hva jeg tenker på. Men, her kommer en forklaring likevel.
Fraglene og doserne lever sammen i huler under jorden. Doserne bygger opp sinnrike konstruksjoner som fraglene elsker å spise. Dvs. fraglene ødelegger byggverkene. Og da blir doserne nødt til å bygge opp igjen. Slik er det også med Julianne og oss foreldrene. Vi bygger opp et tårn eller noe og Julianne river det ned. Ja, nå hender det jo Julianne deltar i byggingen. Men, ned skal det rives til slutt. Så der er det kanskje mange fraggeltendenser i Julianne. (Og nei, hun ligner ikke en fraggel!) Mens vi andre to i denne sammenhengen vel havner trygt i kategorien dosere.
Fraglene rocker
Ute i den store verden er det også slik at noen mennesker er mer opptatt av å bygge opp. Mens andre klarer å rive ned og ødelegge i stort monn. Et par eksempler er vel på sin plass. I Norge har man i mange år vært opptatt av å bygge landet. Også bondelandet, der det visstnok skal være ganske så gøy. Men, med alle de effektiviseringstiltakene og den enerådende konkuransementaliteten som råder på alle fronter, forsvinner fundamentet for levekraftige bygder fortere for hver dag. Uten postkontorer, skoler, butikker og arbeidsplasser, blir det vanskelig å bo der en vil.
Ellers er jo det å gå til krig mot et annet land ikke særlig konstruktivt. USA's forsøk på å bombe Vietnam tilbake til steinalderen er vel et godt eksempel. Det er forresten noe USA har spesialisert seg på. Å bombe andre land. Irak og Afghanistan er de siste som har fått unngjelde. George Bush Jr. er vel kanskje en av de største fragglene i historien i så måte.
Dosere i aksjon
Men, nå er det jo ikke slik at de opprinnelige fraglene ødela for moro skyld. Det de gjorde var jo nødvendig for at de skulle få noe å spise. Dessuten ville dosernes bygg ta helt over om ikke fraglene rev ned. Så kanskje er det greit med litt ødeleggelser likevel. For den vestlige verden er det i hvert fall en stor fordel at halve Afrika kriger seg imellom og at det mektige oljelandet Irak nå bare er kaos og anarki. Iran står muligens også for tur om lille-Bush får viljen sin. Jo flere land som sliter, jo lettere blir det for oss i vesten å stå fram som vellykkede og velstående. Så når rike Norge er blitt akseptert som et nøytralt og rettskaffent land som godt kan megle i konflikter, er det jo naturlig at vi bl.a. også har en våpenfabrikk som har forsynt verden med viktig utstyr til presisjonsbombing og at vi deltar med soldater i krig. Bygg opp, riv ned. Sånt blir det arbeidsplasser av. Til og med i bygde-Norge!
Så tilbake til byggeaktiviteten her hjemme. Selv synes jeg det er morsomt å rive ned. Nylig hjalp jeg en kompis med å rive noen vegger og flerre av en masse gulvbelegg. Med slegge og brekkjern kan man ha mye moro. Og lille Julianne er jo som nevnt med og bygger også. I dag ble noe som kan minne om triumfbuen reist midt i stua. Denne fikk stå da den var moro å krabbe igjennom. Så da er det vel både en liten fraggel og en liten doser i oss alle. At det bor en smurf i oss alle er vel heller mer tvilsomt…
Dnort
Interessant teori om samfunnsøkonomi og sysselsetting… Men enig, ser prototypene her hjemme også. Mamma og pappa var dosere i sandkassen i helgen, mens Kaja var Godzilla som trampet tårnene flate etter hvert.
Kaja har en kamerat som liker å sette i stikkontakter. Selv foretrekker hun å trekke dem ut. Her ser jeg muligheter for å sysselsette dem i felles hjem en gang…