Å spise seg mett

Det er ikke alle her i verden forunt å spise seg mett. Noen gjør det likevel, så grundig at de dør av det. Jeg så tilfeldigvis innom CSI på TV2 her om dagen og fikk med meg at det var en av dødsofrene som hadde spist seg i hjel. Det fikk meg til å tenke…

”Et og et dæ mætt!” var et av min fars yndlingsuttrykk. Han hadde det fra sin tid på lokalbåten (eller pallebåten som den også kaltes). Han arbeidet der i noen år før han tok over sin fars butikk. Sitatet var fra en historie han elsket å fortelle som var omtrent slik:

En historie om mat
Et eldre ektepar sitter i messa og hun som er flere nummer større enn han, er ferdig å spise sin heller lite næringsfulle ”slankemiddag”. Kallen koser seg ennå med sin ekstra store porsjon med kjøttkaker i brunsaus. Han smatter høylytt og hun ser misunnelig over på han og maten hans.

”Va dæm go’?” spør ho og sleiker seg rundt kjeften.
"Ka du mase med no?" kommer det irritert fra han.
"Ja, æ ser du et på dæm einda." Kjeften på gamla "vassflyt".
”Kjøttkaken? Ja, einda bedre en mamma sine!” sier han med et flir.
”Nå, bare pass dæ! Om dæm e så go’ ska du bærre fløtt heim tel dein mor di!”
Hun er nesten på gråten nå. ”Og dessuten kan du godt spise som folk når vi sett på pallebåten!”
Han ser seg rundt, tar en stor jafs med kjøttkake og sier med munnen full av mat: ”Æ kain da ikkje før at det smake godt?!”
”Ja, men du træng ikkje la det gå ut over mæ…” Hun klarer faktisk å presse fram en tåre.
”Det va no som bare fan!” Han reiser seg fra bordet.
”Se, her har du!” Han skyver tallerkenen over til henne.
”Et! Og et dæ mætt!!!”

Fedme
Det å spise seg mett var ingen selvfølge da mine forelde vokste opp, heller ikke her i Norge. Status som I-land med et voksende fedmeproblem fikk vi først etter at oljen ble funnet. Det var som om de som hadde vokst opp med litt for lite mat skulle ta alt igjen på noen tiår. ”Middagsgenerasjonen” oversvømmer nå helsekøene med sine hjerte/kar-, sukkersyke- og andre livsstilsproblemer. Som en blodpropp i helsesystemet sitter de i helsekø og blir stadig flere som skal utnytte de stadig bedre metodene for å reparere fråtseskadene de selv har påført seg.

Det beste på heile grisen
Mye skyldes nok tidligere tiders uvitenhet og generelle innstilling til det å spise. Kun feit mat var ordentlig mat. Om jeg og broder’n skar av fettet på kotelettene og la det på skrellfatet, var far straks frampå og forsikret oss om at det var ”det bæste på heile grisen” vi skulle til å kaste. Og så ble det til at han åt det. At min far levde til han ble over 60 skyldes nok mest en brå stopp i fettspisingen etter et hjerteinfarkt som 50-åring og hjertemedisinene. Ikke det, han kunne levd lengre om han hadde vært heldigere med leger og behandling. Noen operasjoner ble aldri vurdert i hans tilfelle. I dag skiftes det ut hovedpulsårer, åreknuter knytes opp og trenger man nytt hjerte er jeg sikker på at man snart kan få et av plast.

Helsekøer
Alt dette koster flesk (so-to-speak) og de som betaler er sånne som meg som ennå er arbeidsaktiv. Fremskrittspartiet med en i toppen som snart skal ned til Spania for å nyte sitt ”otium”, presser på for å bruke mer oljepenger på helsekøene. ”Nåkka ska man daue av,” brukte far å si når vi påpekte at feit mat og røyking ikke var noen god investering i framtida.  Sånn tenker man nok ennå. Men, nå regner man med å kunne leve lengre fordi stadig flere milliarder pøses inn i et helsevesen som mer og mer får samme funksjon som biloppretterne. Har man råkjørt med kroppen sin og påført den mange skader som fører til nedsatt ytelse, er det bare å skrive seg inn på et valgfritt sykehus og la ekspertene fikse biffen (pardon the pun).

Ny helspolitikk
Kanskje er det på tide vi i ”dessertgenerasjonen” begynner å si i fra og gjør noen prioriteringer på hva som er viktig og riktig helsepolitikk. Skal tendensen med at folk stadig får høyere gjennomsnittsalder fortsette, bør det være et sunt levesett og aktive mennesker som er årsaken. Målet for den nye IA-avtalen er et inkluderende arbeidsliv. Med stadig flere oppsigelser og sammenslåinger av bedrifter, er faren for enda flere uførepensjonister og andre overtallige som spiser seg gjennom problemene, stadig større. En alarmerende økning i fedmeproblemer hos barn og ungdom er heller ikke noe å rope hurra for.

Derfor foreslår jeg at vi begynner å løpe i 17-mai tog! Full trim i bunad og finsko og ingen is etterpå!! Da blir det kanskje noe å rope hurra for, på sikt…

Dnort