Juliannes mamma er på en av sine sjeldne jenteturer på byen, så pappa må folde fortet i kveld. Så langt har det gått greit. Stor porsjon med grøt gikk ned på høykant og badinga var en suksess. Og snart skal vel Julianne sove og da bør det gå enda greiere. Bare hun ikke forvandlere seg til sitt alter ego Umuli’anne da…
Må bare si jeg beundrer alle alenemødre (og enda mere alenefedre) som må gjøre alt alene. Det er svett nok å være to om alle oppgavene. Alene går det en dag eller en helg, men hele livet… No way!
Pappa har alt for mye han også skulle gjort til at hver våkne time skulle ofres til å bare tenke på bleier og grøt.
—–
Etter litt "slossing" har nå Julianne funnet roen. En skvett varm melk hjalp mye og plutselig var bare øyelokkene så tunge. (Umuli’anne ser vi i det hele tatt svært sjelden noe til.) Pappa blir like lettet hver kveld når søvnen setter inn. Ikke fordi jeg er lei av det vesle krapylet. Tvert imot, men sjelden ser du en mer fornøyd unge enn en som nettopp har sovna. Og så er de jo om mulig, enda søtere når de sover…
Dnort
