Burkatrøbbel

I det siste har det vært mye snakk om muslimske jenter som ikke får lov til å bruke burka på skolen. Debatten går heftig om hva som er riktig praksis i slike tilfeller. Jeg kan ikke fatte at dette diskuteres i det hele tatt…

Argumenter om religionsfrihet, frihet til å kle seg som en vil og at tradisjoner må holdes i hevd, brukes av de som er for burka i debatten. Motstanderne hevder at burkaen er upraktisk i gymmen og at lærerne må kunne se ansiktene til elevene sine. Men som sagt: Dette burde være unødvendig å debattere.

Jeg tror jeg skal illustrere mitt poeng med en lignelse. Bibelen er full av lignelser. Det er sikkert koranen også. Jeg har hørt at det ikke står noe om burkaen i Koranen, men det er egentlig uinteressant i dette tilfellet. Min lignelse er sånn:

Det var en gang to naboer. De levde i fred og fordragelighet. De hadde ikke så mye å gjøre med hverandre og levde livene sine ganske så forskjellig fra hverandre. En bred elv gikk mellom deres to eiendommer. Men, en sjelden gang handlet de med hverandre.
Den ene naboen klarte i løpet av en del år å gjøre seg rikere og flottere enn den andre. Han utvidet sin eiendom og gjorde den etter hvert ganske så attraktiv for arbeidere fra andre steder. Også for sønner og døtre av naboen på den andre siden av elven.

Den rike naboen stilte ikke så mange krav til de som skulle komme for å arbeide. Men ett krav hadde han. Det var at alle kunne gjøre som de ville, bare de var gode og snille. Sønnene og døtrene fra naboen på den andre siden av elven synes dette var gode vilkår. Ingen var jo så snille og veloppdragne som dem, så dette burde ikke bli noe problem. Og det gikk helt fint lenge.

Etter noen år hos sin nye arbeidsgiver fant noen av sønnene og døtrene fra den andre siden av elva ut at de kanskje ikke var snille nok. De snilleste og mest veloppdragne døtrene hadde hjemme hos sin far alltid gått med solbriller på når de var utendørs. Det hadde ingenting med sola å gjøre. Dette var nemlig et tegn på solidaritet med sin far som var svaksynt. Samtidig fikk ingen andre enn deres familie og venner se deres vakre øyne. De fant ut at de trengte å være ekstra snille nå som deres far var blitt helt blind. I tillegg syntes de det ikke var så bra at alle menn kunne se deres vakre øyne, når de bare kunne være gift med en mann. Alle døtrene begynte derfor å bruke solbriller igjen.

Jeg nevnte tidligere at de to naboene på hver sin side av elven var ganske forskjellige. Nå hadde det seg slik at det å bruke solbriller hos den rike naboen ble oppfattet som slemt og mistenksomt og ikke snilt. Den rike naboen ville gjerne se øynene til den han snakket med. Dette fordi hans sønner og døtre hadde begynt å lyve så mye. Kunne han se dem i øynene ville han se om de løy når de snakket til ham. Den rike naboen ba derfor alle som arbeidet for seg om å aldri bruke solbriller. Dette syntes alle som bodde der var litt dumt. Solbriller var jo ganske så praktiske å ha når sola skinte en i øynene. Døtrene til naboen på den andre siden av elven syntes egentlig dette var helt meningløst. Men, alle som en gjorde de som den rike jordeieren deres ønsket.

Mitt spørsmål er: Hvorfor gjorde de det?

Svar: Fordi de ble bedt om det av sjefen sin!