Istid

Hva er det med is som er så godt? Denne klissete gjørma, satt sammen av ulike blandinger av fløte, vann og søtstoffer. Det er bare å hviske ordet "is" til en unge, så lyser øynene opp. Det nærmeste et trylleformular man kommer for å løse opp i flokene når de små slår seg vrang, er IS.

Flere ganger har jeg kommet til barnehagen og sett ungene stå og henge over gjerdet og rope på isbilen. Isbilen som er det siste onde påfunnet til kapitalkreftene, kjører rundt ved jevne mellomrom og spiller en forkortet versjon av Norsk Dans nr. 2 eller Norge Rundt kjenningen om du vil. Og da begynner man tydeligvis tidlig på dagen med å kjører forbi stedets barnehager, for å gire opp ungene til foreldrene kommer hjem fra arbeid. Er det rart dagens barn bare blir feitere og feitere?

Slaver av isen – Emil, Julianne og Thea

Her i huset er selvfølgelig is også på menyen. Har man vært så uheldig å la de små få en smak av sorten, kan man ikke nekte dem å få en liten dose i ny og ne. Heldigvis er det ikke så mye mas om is ennå. Men, det er ingen tvil om at den frosne gugga er populær. 

Selv er jeg som man vel skjønner ikke så begeistret for is. Ikke det at jeg ikke spiser det. Det er bare så mye annet som er godt å spise. Og is havner et stykke nede på ønskelisten da. Kanskje er det en del av det å bli voksen. Det å bli lei av mye av det som nærmest var livsviktig i barndommen? Da er det i så fall et tegn på umodenhet når enkelte voksne spiser store mengder is? I USA var nok store deler av Bush Jr. sine velgere smellfeite softis-avhengige barnevoksne…

Hm, all denne skrivingen gjorde meg sulten…

Potetgulltid!!!

Dnort