Roskilde 07 – Teenage Wasteland

I min noe grønnere ungdom var jeg fire ganger på rad på telttur til Roskilde. Bortsett fra første året da de to siste dagene regnet bort, fikk jeg med meg alt. I mitt "comeback" ti år etter var det bare så vidt det holdt.

Jeg sitter på et hotellrom i Roskilde og skriver på senga. (På et ark. Ikke på selve senga…) Det er søndag og siste dag av festivalen. Alle har vel fått med seg at hele greia holdt på å regne bort i år. Det var i hvert fall tilfelle den første dagen. Da hadde vi allerede gitt opp campinglivet.

Truende skyer…

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

En bra start
En kamerat og jeg kom ned på tirsdag og måtte allerede så tidlig lete lenge før vi fikk klemt oss inn med alt vårt i utkanten av det enorme telthavet. Fornøyd med oss selv og plassen vi hadde erobret, feiret vi og hadde det superdupert til langt på natt. Traff på en fyr som sa "superdupert" til alt. (Han var forresten dyrenes advokat, noen-og-tjue og forlengst en erfaren trygdemottaker.) Festen ble avbrutt da det begynte å hølje ned. Da vi dagen etter våknet av at våre bosniske naboer snakket med mammaen sin på walkie-talkie, var det i et telt halvfullt av vann. Heldigvis på kompisen min sin side. (Han flyter lettere enn meg.) Det meste av klær var vått og dette var før det virkelig begynte å regne.

Rotbløyte
En tur inn til Roskilde for å få tørket klærne og undersøke mulighetene for alternativ overnatting, var påkrevd. Om så i København, en knapp times togtur unna. Vi hadde vel ikke noe tro på det, men prøvde først på Hotell Prindsen. Der var det faktisk ledig! Men, bare for en natt. Dagen etter hadde syndefloden startet. Og det måtte ha blitt syndet mye siden søndagen da campingen åpnet, for det var ikke måte på hvor mye vann som ville falle ned akkurat der.

Fra håpløshet til hotell
Før vi dro ut til katastrofeområdet undersøkte vi om det ikke likevel var mulig å få kanskje en natt til på hotell. Så kunne vi i hvert fall få litt av festivalen med oss før vi måtte dra hjem. Vi fikk rom for resten av festivalen! "Hurra" ropte vi mens det svei som faen på pengepungen. Likevel, ingen flere netter på vannseng var det beste som kunne skjedd oss. For da vi kom ut til teltet vårt var det bare bardunene som hindret det i å seile avgårde på den lille innsjøen det nå befant seg på. Sekkene med sagflis vi hadde kjøpt ga vi til våre noe heldigere naboer. (De fleste av de omkringliggende teltene hadde gitt opp da vi var ute en tur på lørdag og sjekket hvordan "fotfolket" hadde det.)

På gjengjørmete stier
Resten av festivalen ble en lang vadetur i gjørme og sølevann. Det har aldri vært så slitsomt å gå på konsert som disse dagene. At man kanskje har blitt litt for gammel til å gå på 4-dagers festivaler, er vel mulig. Når jeg kan konkludere med at The Who spilte fletta av alt annet på festivalen, sier det vel også noe om min alder. Da hoppet ihvertfall denne 69-modellen så søla skvatt og spilte vindmøllegitar. Og akkurat da, sent på en lørdagskveld, følte også jeg meg hjemme i dette "teenage wasteland".

Dnort