Et av programmene på barne-TV som de fleste som har vokst opp på 70-tallet husker godt, er Lekestue-programmene. Hvorfor de het det forsto jeg aldri helt. Var de i en stue? Eller befant man seg i en lekestue. Slike som sto ute i hagene til enkelte rikfolk i byen?
Dukkestuer ble de også kalt, disse små luksusvortene i rikfolks hager. Ikke for det. Hadde man litt tid og materialer til overs, trengte ikke en slik lekestue koste all verdens. Det var vel heller det at man ikke ville skjemme bort de små, slik rikfolk gjorde. Hadde ikke naboen det, ville det være dumt å skille seg ut på den måten. Og var det gutter i familien var man kanskje redd for hva en dukkestue kunne gjøre med dem. Det er vel godt kjent hva utagerende teselskaper i dukkestuer kan gjøre med legningen til en stolt bondesønn…
Her var det huskestue!
Hos mine fremtidige svigerforeldre sto det likevel en lekestue i hagen. Kanskje fordi de bare hadde jenter i familien. Hvem vet. Det som er sikkert er at denne stua etter som barna vokste opp, ble mindre og mindre brukt. Helt til i år. Nå har jenten selve begynt å få barn. Og så har de også skaffet seg noen nevenyttige (og lydige) karer som kan fikse ting. Så nå er den gamle lekestua fiksa og pussa opp.
Hos Julianne og Heike har dette blitt godt mottatt. Og med en ny sandkasse og et lite telt utenfor, er det ikke måte på hvor populært det er å oppholde seg ute i hagen, når de er på besøk. Det blir nok en tur til Vadsø igjen om noen dager. Da blir det nok huskestue på nytt.
Dnort
