Her om dagen var vi for første gang på allidretten. Et tilbud til alle barn om fri bruk av en gymsal i noen timer. Og det slo virkelig an hos husets yngste. Hun fikk jo hoppe så mye hun ville.
Å aktivisere barn er ikke alltid like enkelt. Julianne er jo ennå eneste barn i huset. Minus (katta) er for så vidt artig å leke med i noen minutter, men ellers blir det mye mas på oss andre. Det er jo slett ikke hver dag det er vær til å være ute på ettermiddagen. Mørkt er det også.
Fri lek og fritt fall
Julianne koste seg i vilter lek på diverse apparater, matter og tjukkaser. En hel time med fri utfoldelse og masse lekekamerater. Særlig redd av seg er hun ikke. Hopping fra stor høyde gåt fint. Hopping fra lav høyde går greit det også. I det hele tatt var hopping populært. Hopping og trilling av ball.
Moro hadde vi det også i det nyåpnede badelandet her på søndag. Der er det varmebad, boblebad, stupebrett og vannsklier. Pappa tøffet seg i vannsklia mens Julianne likte seg best i det lille vassebassenget. Ja, de hadde altså et tilbud også til de med vannskrekk! Ikke det at noen av oss har det. Bare pappa holdt Julianne i hånda, gikk det greit å hoppe ned i det litt dypere varmebassenget. Nevnte jeg at hun liker å hoppe?
Vi hopper hjemme også. Å hoppe i senga er det vi gjør oftest. Det vil si, Julianne hopper med pappa som springbrett. Det hender også at hun leker skihopper, med tilhørende lyder og jamsies nedslag. Ellers så slenges hun oppi eller snurres rundt i lufta av pappa. Om det ikke blir langrennsløper av henne kan det kanskje være at hun blir første kvinnelige OL-mester i hopp om noen år. Til da er vel endelig kvinnehopping på programmet?
Dnort
Allidrett er kjempegøy- både for store og små. Men som pappa, får man av og til smertelig kjenne at man ikke lengre er 10 år….
Da er vannlek lettere, der kan vi forhåpentligvis henge med en stund til! 🙂
Ja, det går fort i svingene.
Da hjelper det litt at jeg trener badminton.
Likevel er nok tempo noe som hun bare får mer og jeg mindre av.