En liten historie fra julaften hjemme hos min mor. Med de siste tiders historier om barn som ikke gidder åpne alle julegavene sine, var man kanskje litt skeptisk til gavehaugen under vårt tre. Det trengte vi ikke være.
Det vil si: Alle gavene var vel ikke like stor suksess hos Julianne. Marimekko-sokkene jeg kjøpte i Finland førte vel ikke akkurat til jubelscener. Og boka om kokkelering for barn var nok noen år for tidlig, selv om hun liker å røre i pannekakerøra. Ikke før vi hadde pakket ut alle pakkene og kom på at det var en stor pakke vi hadde glømt, kom det bredeste gliset.
Marit Bjørgen – Pass på!
Dette er nemlig noe hun har snakket litt om tidligere. Ski altså. De store ungene i barnehagen går jo på ski. Og hun har fått låne av dem noen ganger. Men, egne ski syntes vi var litt tidlig. Inntil nå. Snart blir hun tre år og skal det bli OL-deltagelse, må det tross alt startes tidlig. Ulvang-familien holder jo til rett opp i bakken…
Da hun fikk se hva som var inni Øfas-sekken vi hadde drasset med oss fra Kirkenes, ropte hun høyt "Ski, det e jo ski!" Og med tindrende barneøyne og et salig smil gikk hun fram og tilbake fra stue til kjøkken og til stue igjen, resten av kvelden. Nesten så man fikk en liten juleklump i halsen. Og tankene gikk tilbake til den gangen jeg likevel fikk den grønne gravemaskinen som pappa hadde hatt stående til salgs på butikken før jul. Hver dag jeg fikk anledning var jeg og prøvelekte med den. Den ble plutselig borte fra hyllene rett før jul og da pappa fortalte at han hadde solgt den, ble jeg så skuffet at jeg gråt. Den dukket altså opp under treet en gang for mange, mange år siden. Lykke kan kjøpes!
Problemet er bare at nå må far sjøl også ha nye ski. Mine gamle er nemlig klar for å havne i en Øfas-pose de også. Men, da med retning Tana der søpla havner. Julianne må jo få litt selskap der hun stabber av sted. Så om fruen leser dette kan det jo hende at det blir en ordning. Hun skylder meg visst en julegave…
Dnort
Til salgs: Ett par pent brukte fjellski (me stålkant såklart). Kun brukt en vinter for 10 år sida, deretter har dem altid stått inne i garasjen i påvente av en ekte vinter – som aldri kom. Staver følger med, og sko størrelse 39/40 (husker ikke helt korsen, så lenge sida e det). 10 krona skal æ ha for alt til sammen.
P.S. Kjøper må sjøl komme og hente dem i Nederland. =)
Her får du deg ett par gulle gode ski til ti kroner, slå til mann! Eller kanskje påskeharen kommer tidlig i år med nye ski i sekken? Toppus sine ski må da ha rustet istykker…
Ellers vil jeg støtte lojalt opp om forslaget å slå Ulvang sine.
Snakk om optimist! Ski i Nederland!!
App. Ulvang: Skal vi konkurrere på like vilkår ned akebakkene Bergstien og Fjellveien, må vi (julianne og jeg) ha en rattkjelke.
æ – en optimist – takk for komplimange!!!
det e det fineste noen har sagt til mæ i hele år!!
og rust e det ingen fare for, klisterlaget fra påska 97 sitter fortsatt på, sammen med noen stakkars fluer fra de svenske skoger. Beste konserveringsmiddelet du kan tenke dæ. 🙂