Så var vi der. Julianne er begynt å snakke om kjærester. Å ha og å være kjæreste. Snart tre og klar for varige forpliktelser?
Tror nok det blir en stund til giftemål og eventuelle barnebarn, men kjæreste det må man jo ha. Etter flere runder med Lady og Landstrykeren ser det ut til at love-storyen har fenget. Og hvem er så den heldige? Pappa selvfølgelig! En liten kommentar om håret var alt som skulle til.
Pappa: No va du fin på håret.
Julianne: Æ e kjæresta.
Pappa: Kæm med da?
Julianne: (Blunker med øynene og kaster på håret) Du!
Pappa: Ææææh…
Far out!
I noen sekunder ble jeg svar skyldig. Å gå fra å mase på henne om å spise opp fiskekakene sine til å motta kjærlighetserklæringer, var et litt langt sprang. Det ble til at jeg takket for tilliten og forklarte at pappaer kan ikke være kjærester. Når jeg tenker meg om var kanskje ikke settingen så unaturlig likevel. Landstrykeren gir jo Lady mat han også…
Kjærlighet er å mate hverandre
Dnort
Herlig!! Gleder meg til jeg også får meg “yngre kjæreste”…
PS. I dag var hun kjæreste med vennina som var på besøk.
Konseptet “kjæreste” er nok ganske så vidt…
Hehe,min datter er 3 og et halvt.. Kom å la seg ved siden av meg i senga å sa: mamma skal vi ligge å snakke litt om gutter?? hehe… nå er det bare kyssing som står i hodet hennes;)