I går var det samenes nasjonaldag. I hvert fall i Norge. Dette ble feiret i barnehagen vår med flagg og det hele. Der feires alle nasjonaldager. Og denne dagen er altså en nasjonaldag.
Først hvorfor man feirer dagen:
6. februar – Samefolkets dag. Den er til minne om det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen ble første gang feiret i 1993.
Og så hva som skal til for å kunne regne seg som same:
I Norge kan enhver person definere seg som same, men for å oppnå status som same i samemanntallet er samisk som «hjemmespråk» for personen selv eller en av dens forfedre et klart kriterium. Følgende kriterier må oppfylles (sitat fra den norske sameloven):
-
- har samisk som hjemmespråk, eller
- har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
- er barn av person som står eller har stått i manntallet
Her i huset feira vi dagen med en boks joika og 3 ganger 3 hejålelåle. Det finnes en same i oss alle. Vi må bare ta av ytterskallet. Jeg vil jo heller hevde at jeg kommer fra en lang rekke med feskarbønder. Men, vanker det joikakaker kan jeg vel saktens feire.
Og skulle man ønske å bli regnet som same er det altså bare å lære seg samisk og bruke det så ofte man kan. Da har du samtidig sikret deg selv, din familie, dine barnebarn og oldebarn samme status. Om du da ikke allerede er same. Med en slik definering er det nok ikke mange i Norge som ikke er same, under ytterskallet.
Hejålelåle!
Dnort
