"Barn leker" står det på et skilt i nabolaget. Ja, hva annet skulle de gjøre, spør jeg? Betyr fraværet av slikt skilt andre steder, at barna der driver med barnearbeid? Den frenetiske aktiviteten på alle trampolinene skulle være tegn nok på at barn leker, også her.
Trampoliner, hoppeslott og andre høydeforbedrende hjelpemidler var ikke så vanlig da jeg vokste opp. Bare sirkusartister drev på med trampoliner. Man hoppet da også. Men, da gikk hoppene stort sett bare en vei. Nedover. Og da mot et underlag som gjerne var både hardt og uberegnelig. Unntaket er hopping i høyet. Dvs. om man hoppet i den løse delen av det og ikke traff noen skjulte bjelker eller høygafler. I det hele tatt var vel ikke hopping i høyet så ufarlig. Gikk det bra på låven er det ikke sikkert at det gikk så bra når pappa oppdaget at vi hadde vært og hoppet der. Hopping i høyet var nemlig ikke lov. Mest fordi det kunne være farlig. Men, også fordi det gikk ut over kvaliteten på høyet.
Whoops, uforsvarlig klatring med spisse pinner!
Hopping på trampoline går vel bare ut over kvaliteten på plenen under. Ja, og så skjer det jo noe med lydnivået i nabolaget. Ungene hopper gjerne sammen i store flokker i disse dager. Etter at påbudet om sikkerhetsnett rundt disse trampolinene kom, har trampolinen til naboen stort sett stått tom. Mens andre som har fulgt opp påbudet ofte har hagen full av hoppende glade unger.
På torget i Kirkenes står det i disse dager ikke mindre enn to hoppeslott. Under Kirkenesdagene som er i gang nå, må man altså lokke med gode hoppefaciliteter for å få ungene bort fra trampolinen i noen timer.
Fra før å oppsøke farene der de var og overvinne dem ved hjelp av grundige forberedelser og enkle forholdsregler, spretter dagens barn opp og ned i gjennomtrygge og temmelig kjedelige fornøyelsesanlegg som tar opp mye plass. Der man før kunne risikere livet om man var for uforsiktig, risikere man nå å aldri lære å takle farlige situasjoner. Alle sikkerhetsforskriftene mener jeg er med på å gjøre barna både dumdristige og mer hensynsløs i sin lek. Skulle vært interessant å få sammenlignet tall for ulykker som involverer bare barn, før og nå.
Kjedelig sikkerhet
Til helga skal sjefen på jobben og undertegnede delta i en av de få aktivitetene her i landet som ikke er gjennomregulert av direktiver fra EU. Ta Sjansen som foregår på samme vis som i Holmenkollen, handler om kalkulert risiko og det å tørre å hoppe i det. Sjansene for enten å slå seg kraftig, drukne eller kanskje begge delene, er til stede. Jeg tar sjansen på at de i så fall er sjefen som tar den største støyten. Han skal jo være vant til det ellers.
Dnort
