På NRK2's "I kveld" med Christian Strand tar man opp de viktige temaene. I kveld var det bl.a. navnet til HTKH prinsesse Märthas datter. Det som til tross for dette fantastisk kontroversielle temaet, engasjerte undertegnede mest, var bruken av sterke verb.
En ung dame som hadde den tvilsomme glede av å ha et noe uvanlig fornavn, uttalte dette:
"Det var liksom Løvetann som klingte best for mine foreldre da…"
Da ble det liv i denne kroppen. "Klang! Det heite klang dett næpskreill!!"
Sterke verb ser ut til å være som kryptonitt for den oppvoksende slekt. Man kan til stadighet, både høre og lese lignende totalkolaps i språket. Som et sovende virus fra en annen tid, angriper det det svakeste punktet i de fleste unges hjerner; språksenteret. Underutviklet som det er pga. SMS-stråling, spynorsk hat og generell kunnskapsvegring, klarer sterke verb og andre uoverkommelige anakronismer som stor bokstav på begynnelsen av en setning, å gjøre alt som kommer ut av kjeften til en eneste stor språkgrøt.
Jeg skulle gjerne likt å luke litt i det språklige ugresset til Løvetann og mange andre. Jeg er bare redd språket allerede har blitt påført uopprettelig skade.
Kunne det vært en ide å gi språkrådet politimyndighet, utstyre dem med spanskrør og sende dem ut i felten for å rydde opp?
Dnort
Jah!
Mer ordnüng i skolen!
Ser jeg har vært litt lettsindig med bruken av komma. det ble noen for lange setninger og det blir vanskeligere å lese…
Bestraffen mich!
e det noen flinke gutter her? uahahahahaaaaaa 😉
Ser at jeg glømte stor bokstav på starten av andre setning i forrige kommentar!
Ik been niet flink. Ik been een dummkopf!!
glemte å svinge med pisken i mitt forrige innlegg…
som avslutning vil æ bare si at måtte den som e helt uskyldig i aldri å ha gjort en skrivefeil få gå og kaste stein over bekken utafor glasshuset med vann.
dummkopf e forresten kjedelig tysk, ka du syns om litt mer spenstige nederlandske uttrykk som druiloor, eller uilskuiken eller min personelige favoritt for tida – oelewapper – hvis du nu først vil sette merkelappa 😉
Er nok redd sånt som sterke verb er i ferd med å dø ut. Alle kan komme til å si eller skrive noe feil. Å gjøre dette konsekvent er noe helt annet.
Uilskuiken er ugle-vafforno’??