Det er ikke alltid like greit å vite hva man skal si. Særlig når det er fremmedord med i setningen. Og særlig når fremmedordene skal bøyes.
Her i dag etter middag sto jeg med en enkelt snor av pasta i hånden som skulle kastes. Vi hadde hatt spaghetti til middag. Spaghetti består av mange, tynne pastasnorer. Av den grunn antok jeg at spaghetti er flertallsformen for spaghett. Min bedre halvdel var ikke enig. Hun mente i tillegg at om det var slik, ville det ikke hete baguetter, men baguetti. Selv syntes jeg det hørtes både riktig og fornuftig ut å snakke om en spaghett. Men, fruen var like ubøyelig som ukokt spaghetti. Så da må man bare gi seg.
Men, hva heter det da? Pastasnor vil jeg ikke si. Det får holde med fornorskningen her i dette innlegget. At det skal hete "en spaghetti" høres bare for rart ut. Noen gode forslag?
Dnort
tenker det må bøyes akkurat som makaroni … =)
Makaronien e allerede bøyd…
Det e jo så sant som det e sagt, så da har du vel svaret ditt da. 😀
Altså, makaronien e bøyd på forhånd. På fabrikken.
Du mene, i overført betydning, at det ikke skal være opp til den enkelte kordan spaghetti skal bøyes.
Der e æ helt enig. Norsk Språkråd har en jobb å gjøre her.
Èn slik pastasnor må hete spagetto. Flere at sorten heter spagetti. Ja?
Begrunnelse?
OK, æ kan begrunne ditt forslag:
En konto – flere konti
Kjøpe den. Du har som alltid rett, kjære.