Dum intelligens

Jeg har alltid hatt sansen for intelligente folk. De som kan, vet og forstår mer og bedre er gjerne litt mer interessant for de fleste. Motsetningen er f.eks. en amøbe. Og uansett hvor facinerende en slik kan være, blir den fort uinteressant.

Som småbarnsfar blir det som vises på barne-TV spesielt interessant. Ikke alltid fordi det er så fantastisk interessant. Og i det siste, mer og mer på grunn av hvor ubegripelig uinteressant og direkte dumt det som vises er. La meg fortelle om noen av de mest grelle eksemplene:

Dora – The explorer

Lobotomert og homogenisert
Nikelodeon og andre produsenter av barneunderholdning har skjønt noe, om ikke alt. Siden mange barn tilbringer mye tid forran kopekassa, bør de kunne aktiviseres litt. Gjerne lære noe. Infotainment kalles det. Men, siden de vil at alle barn i hele verden skal like showene, kan de ikke gi dem for stor utfordringer. På tirsdagene får du derfor: Dataspill som tegnefilm! (Dora) Andre dager er det kanskje klassisk musikk og annen finkultur som de søte små skal tvangsfores med. (Små Einsteins) Det finnes også et program med en lobotomert versjon av Ole Brumm og ei jente som har tatt en overdose lykkepiller. For ikke å snakke om Mikke Mus sitt klubbhus. (Nei, jeg tror ikke jeg verken klarer å snakke eller skrive om dette asylet for tvangssteriliserte og homogeniserte ex-tegnefilmhelter.)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Voldsomt idiotisk
Konseptet kunne kanskje hatt noe for seg, hadde det ikke vært for at man utelukkende satset på meningsløst mange repetisjoner, snakking til TV-en og kommandering av barna. Alt dette i en skikkelig nedlatende og bedrevitende tone. Og at all kunnskap må mates inn med, ikke bare teskje, men hele bestikkskuffa. Det hele blir så gjennomført idiotisk at undertegnede sliter noe voldsomt med å ikke knuse TV-en. Vi trenger egentlig en ny TV, så en dag kan det skje…

Tvilsom lære
Det er mulig jeg er mye preget av å ha vokst opp med barne-TV som Pompel og Pilt, Pernille og Mr. Nelson og Lekestue. Disse programmene var både skumle og rare. Men, de fikk deg i hvert fall til å tenke. Og det er her nyere barne-TV programmene feiler så totalt. De gir inntrykk av å skulle lære barna noe og utvikle intelligensen. Men, hva lærer de. Jo, blandt annet at om du maser om det samme lenge nok, skjer det noe. At TV-en hører og forstår hva du sier. Og at du, selv om du oppfordres til å tenke, får svaret gratis om noen få sekunder.

Er det rart man sliter med dårlige resultater i grunnskolen og stort frafall i den videregående?

Dnort