Om du ikke er sykelig opptatt av sild og annen sjømat, må du ha fått med deg at det en gang fantes en popgruppe som het ABBA. De var rimelig populære. Faktisk så populære at selv om de var svensk, så likte hele verden musikken deres.
ABBA var på mange måte 70-tallets Beatles. De hadde samme store suksess og det varte omtrent like lenge. Musikken til ABBA ble til forskjell fra den til Beatles, nesten borte da gruppa la opp. Det var lenge ukult å like ABBA. Men, så litt utpå 90-tallet begynte en revival som pågår enda i dag. Selv i barnehagene synges det nå ABBA.
Mammamia hijagoggageen…
Hvem har vel ikke stilt opp forran speilet i strømpebukse, parykk og med hoppetau som mikrofon og sunget Honey Honey, Money Money eller noe tilsvarende. Vel, nå rakk ikke undertegnede det. Til det (gjen)oppdaget han ABBA for seint i livet. (Dessuten klør strømpebukser.) Den oppvoksende slekt er derimot godt i gang. Der er det musikalen Mamma Mia med tilhørende film som sørger for ABBA-feber. Julianne og Julianne hopper gjerne rundt og synger med på alt fra Dancing Queen til S.O.S. Klassikerne går aldri av mote.
Nå er det faktisk på gang re-utgivelser av alle albumene til Beatles med ny stereo mix. Det er ikke før til neste år. Så da blir det nok ny Beatles-revival. Jeg gleder meg mer til den. Da kan det jo hende jeg kler meg ut og gauler med på Twist and Shout. Husker jeg og nabogutten snekra gitarer med fiskesnøre-strenger på, stilte opp på toppen av flatsiloen til faren hans og skremte vettet av sauene der med vår versjon av nettopp denne låten. Juliannenes entusiasme for ABBA er derfor lett å forstå.
Dnort
Fantastisk! Tror det er søstersjeler ute og går her, for treåringen min har sunget i dag også: “Mamma Mia, heppe goagin. Mai mai, hammana sist ju…” Sendte lydopptak til sambo på jobb, og hun bare lo og lo.
Ps. Opptaket ligger på familiebloggen nå… becher-eriksen.com
Du hadde nok ledd og ledd hadde du fått med deg fridansnummeret vårt her om dagen, til denne sangen.
Hun har nylig fått noen samiske strofer på reportoaret. Vinnerne i MGPjr, The Black Sheeps fra Varangerbotn har sørget for det. Samisk punk! De opptrådte på en messe her i byen i dag og vi dro for å høre. Men, da de startet opp holdt J bare for ørene. Rock er pop også hos henne, men på “lavt (lyd)nivå”.