Sitter og ser på Anne Grossvold intervjue sjefen for politiet i Oslo Ingrid Killengren. To viktige kvinner på hvert sitt felt for så vidt. Men, det er noe med fru Killengren som gir meg frysninger…
Om du ikke så dette intervjuet, har du kanskje sett andre intervju med henne? Ikke det. Vel, det er det med denne politiinspektøren at hun har lagt seg til en noe uvanlig vane når hun snakker med folk. Hun stirrer! Ikke lenge om gangen riktignok. Men, hun ser intenst på deg i noen korte sekund.
Ser ikke så farlig ut, eller…?
Tenk deg at sjefen i medarbeidersamtalen med deg plutselig "sætta auan i dæ" som vi sier her nord. Fru Killengren argumenterer med øynene sine. Hun viser det hvite i øynene når hun skal understreke noe hun synes er viktig. I resten av dyreriket er dette det samme som å advare sine konkurrenter. Sperrer du opp øynene slik Oslo-politiets øverste sjef gjør, er det et klart signal om at du akter å fly rett i strupen på den som måtte si deg imot.
Er det sånn man blir sjef for politiet? Er det eneste måte man kan bli kvinnelig sjef? Vet ikke. Men, dette med kroppsspråk facinerer og jeg tror det er viktigere enn vi vil innrømme. Tenk å bli argumentert i senk av et par oppspilte øyne!
Dnort
Det er nok en skarp dame det der 🙂
Jeg vil nok helst ikke havne i klammeri med henne.
Og når hun smiler, blotter hun tenner.
Oppspilte øyne og blotta tenner. Blir ikke mer truende enn det.
Skulle du havne i klammeri med henne eller noen andre som benytter seg av kroppsspråket på samme måte, er det bare å glemme alle argumenter om at uniformer skal være uniform. Her er det bare å blåse seg opp, skyte rygg og legge ørene bakover.
Men ka med Fruen da? 😉
skyter du rygg mot ho å?^^
Der skytes det mer fra hofta…
Jeg vil nok heller finne på å løpe i motsatt retning for å redde liv og helse 😉