Barnehumor

Humoren er viktig og alle har et forhold til den. Ulik humoristisk sans er vanlig. Men, når vi er yngre finnes det flere universelle sannheter. Også på humorfronten.

"Tiss, promp og bæsj!" En mer sikker innertier av en punchline skal du lete lenge etter i 4-årsalderen. Vi starter godt under beltestedet og de fleste jobber seg forhåpentligvis etter hvert, et stykke over. Derfor virker det også som om foreldrene dine blir stadig mer kjedelig med årene. For det er ikke vanskelig for pappa å være humorkonge når det er så lite som skal til.

"Ha, ha, en finger i næsen!"

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Man er kanskje vant til å jobbe mer med sine morsomheter. I Juliannes 4-års bursdagslag nå nylig var imidlertid alt morsomt. Mange barn sammen ser ut til å le mest hjertelig av det som er "vedtatt" som morsomt. Nevnte eksempler fra under beltestedet, ulike kroppssekreter og lytekomikk gjør susen når mange småbarn samles. Og så var det tydelig at man hadde hørt vitser der man sammenligner seg med nabolandene, for det holdt også å si "Svensken og dansken!" med litt trykk, så brøt latteren løs igjen.

Dette med hvordan kollektiv humor virker i store grupper, var noe som var avgjørende for at jeg sluttet med revy. Uansett hvor bra sketsjer og sanger man hadde å fremføre, var det alltid humoren som bevegde seg mest ned mot 4-års stadiet som fremkalte mest latter. Har man bare lyst til å få folk til å le, uansett årsak, er revy greit. Har du ambisjoner om noe mer, er ikke fulle revypublikumere rette målgruppe.

Nei, da er det mer takknemmelig å jobbe med et publikum som ikke vet bedre. Og heller tøye og trikse litt med deres vedtatte morsomheter. Barnelatter er uansett mer ekte. Og Juliannes latter er som sang i mine ører…

Dnort