Faren min hadde det med å gjenta ord han likte. "Fruktkompott" kunne han finne på å si høyt, helt uten noe forvarsel. Nå spiste han det meste, men klarte ikke smaken av fruktkompott. Men, jeg husker at han likte å smake på ordet.
Litt sånn har jeg det for tiden med "assistert befruktning". Jeg har sagt det flere ganger i dag. Uansett hva vi har snakket om på jobb har jeg klart å smette inn dette utrykket. Og da Fretex kom og leverte frukt (vi har fruktavtale på jobben) var dette et svært så passende uttrykk…
Assistert befruktning har blitt et hett tema den siste tiden. Mest pga. Nina Karin Monsen og tildelingen av Fritt Ord prisen til henne. Omstridt har det lenge vært. Å gripe inn og hjelpe naturen med reproduksjon er ikke noe alle synes er greit. Er det en menneskerett å få barn? Om noen får adoptere er det vel først og fremst for å hjelpe et foreldreløst barn og ikke for å hjelpe barnløse foreldre? Selv om jeg synes det er morsom å si "assistert befruktning" så er jeg vel, som min far, ikke så begeistret for hva uttrykket betegner. Og da gjelder det selvfølgelig all assistering, uansett legning.
Julianne har funnet en påskeeggløsning
Sånn like etter påsken der vi feirer med å pynte huset med fruktbarhetssymboler (påskeegg) passer det jo godt å diskutere dette temaet. Selv er jeg adoptert av foreldre som ikke kunne få barn. Og det var jo fint å komme til et hjem der jeg var ønsket. Jeg mener likevel at det i den store sammenhengen er viktigst at barn har foreldre og ikke omvendt. Og så spørs det altså om "ufrivillig barnløshet" skal løses ved å hjelpe naturen eller ved å hjelpe naturens barn.
Dnort
Kort innpå her med tre kommentarer:
1 Vi anser jo veldig mye hjelp fra helsevesenet som en selvfølge så lenge det lar seg gjøre, selv om det ikke er en menneskerett? Er det en menneskerett å ha rett rygg? Eller å kunne gå/se/høre? Også videre og så videre …
2 Vårt første barn ble til ved IVF, etter at vi oppdaget at vi ikke fikk godkjentstempel som adoptivforeldre. Adopsjon var det første alternativet av flere grunner (hjelpe de barna som er født/tryggere prosess/mindre belasting på kroppen med hormonbehandlingen etc) I ettertid har jeg skjønt at vi ikke er alene om å ikke godkjennes, det skal ikke store skrittet utenfor a4-livet til for å underkjennes. Middels trøblete oppvekst (psykisk syk mor) og/eller ustabil (ikke dårlig) inntekt kan være nok. Så jeg provoseres en smule over en fremstilling som at “man heller burde adoptert”.
3 Så kjempefin påskepynt dere har hengende i taket på bildet:)
Må nesten svare da:
1. Ingenting av det du nevner kan vel kalles en selfølge annet enn i vårt ekstremt rike land. Vi er utrolig priviligert som kan bruke så mye ressurser på å “rette opp” i det naturen eller vi selv har påført oss av problemer.
Når vi likevel har denne muligheten blir det igjen et spørsmål om prioriteringer. Der mener jeg altså at andre ting enn ass. befruktning bør prioriteres.
2. Du argumenter for at det er vi voksne som har rett på å få barn. Jeg argumenterer motsatt. Barn har rett på å få foreldre. Det er klart jeg tråkker på tærne dine når jeg er såpass radikal i mine uttalelser. Og ikke alle får adoptere. Det vet jeg godt. Hensynet til barnet som skal adopteres gjør at man stiller krav. Strenge krav.
Og så sier du at dette gjaldt deres første barn. Forstår jeg deg riktig, så har dere senere fått et barn uten noen hjelp fra helsevesenet?
3. Takk, ett av eggene har jeg malt. Prøv å gjett hvilket?
Ja men:
1: Vi snakket vel også i utgangspunktet om forhold i vårt rike land? Det er jo norske lover og regler som er opphavet til diskusjonen.
2:Hvordan kan de strenge kravene som skal beskytte adoptivbarnet, da ikke gjelde når det kommer til ivf-barnet? Og dette handler selvsagt ikke om mine tær. (Og vi har flere enn to barn i dag)
3: Det gul(aktig)e, nr 2 fra høyre. Uten tvil.
Vel:
1. Mitt forrige svar tok tross alt høyde for det og da med mine tanker om prioritering.
2. Fordi man da snakker om et barn som allerede er født og fordi adopsjonsloven bl.a. ble innført for å styrke barns rettigheter i forhold til oppvekstvilkår i nye hjem. Jeg regner med at den ble gjort så streng for å være mest mulig sikker på at barna var sikret en god oppvekst. Og så tror jeg deler av loven bygger på forutsetninger som ikke lenger er til stede, slik at den er unødvendig streng i visse tilfeller.
Assistert befruktning er en nyere mulighet som tar utgangspunkt i “vestlige” voksnes ønske om å få barn. Og utgangspunktet er vel at “ingen mennesker” kan nektes å få barn. Det er her jeg mener at det ikke kan være snakk om en rettighet. Heller en mulighet som kan brukes i prioriterte tilfeller.
3. Mitt egg er gult ja, men ble malt med en Faber-Castell Textliner. Ble altså “gulet” og er derfor det lyseste egget på bildet. Gult er kult!