Søndag er den store friluftsdagen. Allverden skal lufte en ukes sofasløving ut av kroppen. Da er det godt å ha en stødig sti å gå eller sykle på.
I Kirkenes har vi en lang tursti som er asfaltert. Skal du sykle med støttehjul er asfalt en stor fordel. Stien går hele veien fra urbania (Kirkenes) til suburbia (Hesseng). Den brukes hver dag av den mer aktive delen av kommunens befolkning. Men, på søndagene er det mer enn joggere og hundeskit langs stien. Og siden syklene endelig har blitt tatt frem, var det spesielt mye turtrafikk, nå sist søndag.
Asfalt med sprekker er bedre enn ingen asfalt…
De to frøknene jeg hadde med meg tråkket trøstig av gårde, det meste av veien. Og på veien koste vi oss med solskinn og observervasjoner av ting og personer langs vår vei. Den før nevnte hundskiten ble behørig kommentert. Og den voksne i følget sa det like høyt hver gang. "Ja, det der e huindskiten tel nån gorrlate hundeeiera som ikke ISST å ta med pose!" Så lot man det liksom henge litt i luften om det var hunden eller hundeieren som hadde sittet i hockey…
Halvveis traff vi på en ungdom som syklet med støttehjul. Heldigvis slapp man å legge ut om Downs syndrom med alle de språklige fallgruvene som ligger der. For de to frøknene var mer opptatt av at gutten hadde en slags motor bakpå. "Det vil vi også ha!" Kom det unisont fra dem. Noe som ikke var så nødvendig med det tempoet de holdt. Med mitt kranglete kne (badmintonskade, skal snart til MR) holdt jeg bare så vidt følge med de to turboprinsessene.
The long and cracked road
På vei tilbake traff vi på en gammel mann som så vidt klarte å gå ved egen hjelp. (Det er jo alltids noen som har det værre.) I tillegg hadde han sikkert kretsrekord i leverflekker samt langt framskreden KOLS. Humøret var det likevel ikke noe å si på. For da vi passerte hverandre stønnet han frem: "Dein her stien e det beste kommunen nån gang har brukt pænga på!" Og jeg kunne ikke annet enn å nikke samtykkende tilbake. Kunne slengt ut noen gloser om alle sprekkene som pryder asfalten. Men, ville ikke ødelegge den gode stemningen.
Så, kjære Sør-Varanger kommune, tusen takk for den fine stien vi har fått! Vi er veldig glad i den.
Det hadde vært fint om man kunne bruke noen flere penger til vedlikehold. Sandfyllingen i de opptil 15 cm. brede ravinene er ikke helt til å stole på i lengden.
Dnort
PS. I dag snør det igjen, så da er det jo fint å kunne ta det med sang:
Det snør, det snø, tidde-li-bom.
Det er det, det bør, tidde-li-bom.
Vi bor i nord, ikke i sør…
Tidde-li-treff. Ta på deg skjerf!
