§ 3-3
En dreven byråkrat begynte å lese en heller kryptisk beskjed fra arbeidsgiveren gjennom 40 år. At det ikke handlet om kongens fortjenestemedalje skjønte han fort. Da hadde nok brevet hatt et mer rojalt preg. Det sto en plass at man takket for innsatsen, så det kunne godt være at dette var snakk om en eller annen utmerkelse likevel. Han bestemte seg for å gå gjennom resten av posten før han på nytt skulle prøve å tolke innholdet i brevet som var undertegnet av hans kvinnelige sjef. Der viste det seg at kreditorene som han hadde sendt mail til, hadde sendt krav til arbeidsgiveren hans om at gjelda skulle trekkes fra lønna. "Greit nok. Da trenger jeg ikke tenke mer på den saken." Han orket ikke lese alle brevene og lot resten av posten ligge. Men, var det derfor kontoen hans var tom? Han hadde tross alt, uansett hvor dumt det var, spart opp en del penger på å la være å betale regninger. Samtidig hadde han jo mottatt lønn. Sjefens avhandling måtte leses på nytt.
Brevet var langt og tettskrevet. Denne gangen fikk han med seg at det handlet om forhold på jobben og nedskjæringer. Det sto også noe der om NAV og penger. Det demret for han. Dette kunne bare handle om en ting i disse finanskrisetider. Han var oppsagt! Etter over 40 år var han nå kastet på dør? De hadde til og med skiftet lås på døra! Men, man kunne da ikke si opp den som hadde arbeidet der lengst? Han prøvde å finne et avsnitt som hadde en begrunnelse. Et vedtak starter jo med selve vedtaket først og så følger begrunnelsen. Her derimot hadde man av en eller annen merkelig grunn valgt en mer personlig stil. Hva i all verden var det de hadde tenkt med dette. Han var da for pokker saksbehandler! Han kunne lese vedtak bedre enn de fleste og kunne gjøre seg forstått i selv de mest komplekse saker. Hva faen var meningen med å starte en oppsigelse med ?Kjære Petter??!
Han kjente at sinnet kom. Og dette var ikke et hvilket som helst sinne. Det var som om det plutselig skyet helt over og brygget opp til orkan innenfor øyelokkene. Bokstavene på arket begynte å snurre rundt som i en tornado. Det prikket av intens varme i huden og han hørte med ett en høy susende lyd. Det var som om han bokstavelig talt holdt på å koke over. Han hadde bare en ting å gjøre. Kvitte seg med brevet som hadde utløst det hele. Skjelvende fisket han opp fyrstikkesken som ennå lå i bukselomma. Dette skammens eksempel på dilldall og føleri skulle brennes! Et ildfullt avslag lyste opp foran han. Susingen i ørene hans ble fort erstattet av en knitring som bare ble mer og mer intens.
§ 3-4
En av notisene i avisa dagen etter handlet om en ?mulig påsatt brann?. En eldre mann lå på intensivavdeling med alvorlige brannskader. Og tilstanden var kritisk. De ansatte på kommunens byggesaksavdeling var i sjokk. Deres mest erfarne saksbehandler som for et to måneder siden hadde gått av med pensjon, hadde muligens satt fyr på seg selv. Stakkars gamle Petter hadde nok tatt det tyngre enn de hadde trodd. Avgangen hans hadde avverget at andre på avdelingen måtte sies opp som følge av kommunens sparetiltak. Da han hadde vært innom jobben sist gang hadde han oppført seg svært merkelig og hadde blant annet prøvd å låse opp ei dør som var ulåst. Oppsatsen med tørkede blomster som sjefen hadde kjøpt og skulle overrekke ved en passende anledning, ble nå sendt til sykehuset med følgende påskrift:
Kjære Petter. Vi håper det går bra med deg! Om du ønsker å komme tilbake og jobbe for oss finnes det gode muligheter for det. Ta i så fall kontakt med NAV først. PS. Siden kontonummer manglet på din søknad om AFP, har pensjonen din blitt sendt på utbetalingsgiroer.
God bedring!
Hilsen alle på kontoret
That's all folks…
Dnort
Morsomt skrevet, briljant fortelling 🙂
Wow, noen leste hele!
Takk for det. Måtte prøve meg på novellesjangeren.
Mest for å ha gjort det. Godt den var lesbar.