Endelig var det klart for pappaperm. Med det mener jeg fri fra å være pappa og husbond. Torsdag kveld (0907) bar det av sted til Lakselv for tre dager med rock, rus og rafting. Og en gjeng med gutter jeg bare kjente via mailutveksling.
På veien dit gikk det i Deep Purple og Twisted Sister på full guffe. Begge bandene skulle spille på festivalen. Jeg fløy lavt gjennom Finland og var framme i Lakselv på fire timer. Fant base camp og gutta boys. Og etter litt bli-kjent prat var det klart for en musikk-quiz. Meg mot røkla. Kjempeartig. Ikke bare fordi jeg vant, men fordi dette helt opplagt var et gjeng jeg kom til å stortrives sammen med.
Trist start
Fredag
Fredag var det først klart for en tur til Lakselv sentrum. Der skulle et Beatles-coverband spille på torget. På grunn av regnvær ble det litt stusselig. Bandet var bra det, men vi tuslet heller over på ICA og lagra opp med drikke og mat. (Nevnt i prioritert rekkefølge.) Senere skulle det være et vorspiel hos noen volk vør vi dro på vestival. Der gikk det rykter om at dagens middag kunne sikres. Bakt potet med ulikt tilbehør passer vel bedre som forrett, så jeg satset på at det ble en festivalburger til middag. Fastfood og festival hører sammen.
Ankomst festivalcampen
Vi ankom akkurat tidsnok til å få med oss starten på TNT sin konsert. En grei start, men den nye vokalisten var ikke noen stor showmann så det ble bare sånn passe. Jeg sto mest og tenkte på mat. Da LeTekrø og co hadde noodla seg ferdig var jeg klar for alt annet en nudler. Etter å ha gått fra stand til stand fant jeg fort ut at burger IKKE var på menyen. Ikke pølse en gang! Vassen lapskaus, en slags gryterett og margebeinbuljong (med mye bein og null buljong) fikk man derimot. Så da ble det bare å satse på kaloriene man fant i det produktet som arrangøren heldigvis hadde satset på som storselgeren. Pils, pils og mere pils…
Dee "Crazymåtherfåkker" Snider
Til å være et band som var has-beens allerede før grungen tok over for puddelrocken, var Twisted Sister en gedigen overraskelse. Nå hjalp det at gjengen jeg var med var store fans av gruppa. Faktisk var en hel runde av quizen dagen før viet låter fra de skrudde søsterne. Dette samt lavt mat inntak og høyt inntak av alkohol skal likevel ikke alene ha skylden for at undertegnede tok helt av. Vokalisten Dee Snider er en showmann av de sjeldne. Arrogant, morsom og passe gal. Og så hjelper det jo at man har låter som "I wanna rock!" og "We're not gonna take it".
Gutta var skjønt enige om at dette måtte bli vanskelig å toppe. Og selv om Kaizers Orchestra ompet til de holdt på å dø på seg, var det å rocke etter Snider en temmelig håpløs affære. Såpass at vi fant ut at en tidlig kveld v ar å foretrekke, Vi dro heller hjem og så "Ut i vår hage" på DVD og verten som spilte gammelblues på autentisk bluesgitar. Dessuten skulle vi rafte dagen etter.
Gutta gliste fra øre til øre før ompaorkesteret fra Stavanger begynte å spille
Lørdag
Etter en solid frokost var det klart for rafting i Lakselva. Selv om regnet ga seg utpå kvelden dagen før, var det deilig at sola nå hadde funnet det for godt å besøke oss. Guiden vår hadde ikke prioritert søvn så høyt som vi hadde, så det ble undertegnede som måtte kjøre båt og mannskap opp til startpunkt. Uansett form man måtte ha, fikk vi plenty med mulighet til å kjøle oss ned på ferden nedover strykene. Flere ganger måtte vi uti for å få båten løs av en grunne og en gang måtte guiden hales inn i båten igjen etter føttene. Det ble gjort forsøk på både å drikke og røyke underveis, men det ble så vanskelig at vi etter hver fant ut at en tur på land ble nødvendig.
Menn med hatt og solbriller
Vel nede var det bare tida og veien til konsertstart. Noen middag ble det ikke tid til. Et lokalt dødsmetall band skulle ut først. Euthanasia var ikke akkurat dødskjedelige, men det var karen på bildet under som etter hvert facinerte mest. Han hadde tydeligvis nettopp våkna opp fra spritørska og gjorde hva det skulle være for å få oppmerksomhet. Det inkluderte blotting av kjønnsorganer og flekking av ræv. Samt festivalens mest urytmiske dansenummer. Jakka var kledd på oppned og kroppen var vel mer hvit enn hudfarget. Full mann i fri dressur er både stygt og litt vakkert samtidig.
Rock&roll uten kontroll
Senere var det Karin Park sin tur. Hun hadde visstnok vært der før, men hadde visst glømt å ta med sine gamle låter. Hun spilte utelukkende fra sitt nyeste synthpop album. Og som Datarock dagen før med sine tafatte fa-fa-fa refreng, tok det aldri av. Stemningen steg da gammelrockerne CC Cowboys entret scenen. Allsang på grensen til Nordishavet. Likevel var det Deep Purple vi først og fremst hadde kommet for å få med oss denne dagen.
Nå hadde jeg oppdaget at festivalcampen også hadde et utsalg for mat. Så før vi kom til teltet vi skulle besøke stakk jeg innom og fikk meg en reinburger. Om man mener det å putte en svidd reinkjøttkake mellom to dvaske sesambrødblingser fortjener betegnelsen burger, er en kraftig revurdering på sin plass. Som dagen før ble middagen berga av tilbehøret. Pilsen…
Deep Purple
De enda gamlere rockerne leverte varene. Selv om Ian Gillan (vokalist) vel ikke har all verdens til stemme igjen, var det gjevt å få høre Strange Kind of Woman, Highway Star og Black Night live. Etter konserten samla vi oss nede ved stranda og nøt utsikten. Selv bildet av en av gutta som slår lens nede i vannkanten, blir vakkert når midnattsola er så til de grader til stede.
Før Intrigue avsluttet med sin heavyjoik og heftige rytmer kunne vi med sikkerhet konkludere. Dette må gjentas!
Sørlending i solnedgang
Dnort