Jeg trenger noen gode tips. Gamle folk har jo alt. Og det de ikke har synes de likevel er unødvendig å eie. Min mor er en av dem.
I mine barndomsår levde vi svært så nøkternt. Nå hadde heller ikke folk så mye penger mellom hendene da. Men, de fleste jeg kjente brukte pengene de hadde. Mine foreldre sparte for de hadde opplevd krigen… Og minnet meg stadig om at man aldri kunne vite om det ble krig igjen. Den kalde krigen var ikke over før i 90-åra. Da var jeg flyttet hjemmefra for lengst.
Men, gamle damer er vonde å vende og mor sparer fortsatt. Og det betyr at hun ikke setter så stor pris på dyre gaver. "Ka i all verdens land og rike kan dein der ha kosta"? Er gjerne det første spørsmålet man får. Selv på mindre ting som en brødrister. Og hun spiser ikke rista brød. I så fall hadde brødristeren hun fikk for mange år siden stått fremme. Skapene er fylt med saker og ting som aldri blir brukt. "Kan jo komme tel nøtte som gjevinst" sier hun gjerne.
Hun er veldig glad i litteratur og dikt og kanskje vrir jeg av meg et dikt. Men, noe mer må det jo være. En alabastkrukke, en elektrisk tannbørste eller et par sko. Det siste har hun faktisk ønsket seg. "Grattis mutteren, her har du et par joggesko…" Nei, jeg vet sannelig ikke. Noen som har et barnebarn til overs? Tror det er det hun ønsker seg mest. Det er vel det eneste man ikke får for mange av i den alderen. Eller?
Dnort
En 75 åring trenger høreapparat, gavekort på sykehjem, forstørrelsesglass, nedfryst middag for en hel uke i fryseren, helsetrøyer og komfortable sko, et innrammet bilde av et eller annet smilende barn og noen sjokoladetopper som smaker møll.