For den som har vært ute en vinterdag før, er ikke den siste tids kulde all verdern. Her i Kirkenes er vi vant med sånt. Lite bortskjemt med golfstrøm og sol som vi er. Da er 20 minus helt greit. Stort sett.
Ikke det at vi koser oss med det. Det kunne godt vært varmere eller mindre kaldt. Men, det har lite for seg å klage. Og når jeg muligens mangler det genet som gjør at all værpraten ikke går meg på nervene, blir alle de frostrelaterte nyhetsoppslagene i det siste en smule irriterende.
Derfor har jeg følgende beskjed til alle som klager på kulda: "Se for f..n til å kle på dere! Fyr i ovnene og hold dere inne om det er så j..la vanskelig å forholde seg til kuldegrader."
Sånn, da kan jeg heller presentere noen stemningsbilder fra vinterkulda.
Julianne kontemplerer snyens forgjengelighet i gågata
Man kan si hva man vil om vinter og kulde. De fleste er likevel enig i at det kan være både vakkert og en estetisk nytelse på andre vis. Trærne skyter frostroseknopper. Mørket forsjønner og fremhever det lyset som er. Og all snyen skaper et preg av stilsikker renhet. En enkel pasvikfuru med noen lys i, blir til en håpets og gledens budbringer. Det glitere i iskrystaller og barneøyne…
Julefuru på Kirkenes torg
Når man så har spist seg mett på vinterlige inntrykk kan det jo være greit å komme seg innendørs igjen. Ikke bare for å varme seg. En tur på Kirkenes sitt nyeste spisested Surf og Turf kan, med visse forbehold, anbefales. Maten er toppers, men servicen varierer litt for mye. Og så kunne de godt ha det litt varmere der inne. Vi gikk jo tross alt inn for å varme oss.
Tross kulden: Julianne bestilte is…
Nå, litt ut på ettermiddagen, sitter vi hjemme og fyrer i ovnen. Senere i kveld skal det også fyres. Men med annet enn ved. Banden fra Pasvik som ventes på besøk har blitt vant til ned mot 40 minusgrader. Da er det bare frostvæske som hjelper…
Dnort
