Godtedilemmaer

Da jeg var liten lærte jeg at man ikke skal ta mot godteri fra fremmede. Dette lærer man fortsatt barna. Og med god grunn. Men, for den godtehungrige er dette et stort dilemma.

For egen del taklet jeg dette enkelt og greit med å bli bedre kjent med denne fremmede som tilbød godteri. Som regel fant denne bli-kjent-prosessen sted på min fars landhandel og under hans kontroll. Jeg sto med andre ord ved siden av kjøpmannsdisken hans og gjorde meg så lekker jeg kunne. Da lærer man fort hvor langt man kan komme med et smil. Jeg mistet visstnok de fleste melketennene en god stund før det som er vanlig…

Lars på "verdens største godtebutikk"

Nylig var jeg en tur over Svinesund og inne på det som sies å være verdens største godtebutikk. Og selv om jeg ennå synes det er godt med godt, fikk jeg ikke lyst til å kjøpe noe der. Det hadde for så vidt ikke hjulpet om alt var gratis og alt jeg trengte å gjøre var, som før, å smile mitt søteste smil. Mye vil ha mer, men slett ikke alltid. Overfloden skapte et annet dilemma: Med så mye å velge i, klarte jeg ikke velge noe som helst.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Og nå har jeg selv fått i oppgave å selge godteri. Jeg har 25 esker med karameller, sjokolade og kjeks som skal pushes på andre. De skal visstnok være lettsolgte. Og jeg har meg selv å takke. Jeg var tross alt med på å vedta at klubben min skal gjøre denne dugnadsinnsatsen. Men, jeg gruer meg litt. Man skal jo som kjent ikke ta modt godteri fra fremmede. Så svaret bør jo være nei når jeg står der i døra. Meg selv kjenner jeg derimot godt. Og kjenner jeg meg rett ender jeg fort opp med å spise opp alt selv…

Dnort