Førjulsstemning – Vadsø anno 2000

Kommende februar er det 10 år siden vi flytta til Kirkenes. Her er en rapport jeg skrev til Ritø (nå Unn) sin røntgenavdelings internblad (mAs), fra vår tur til Vadsø jula før vi bestemte oss for å legge Tromsø bak oss…

Mandag 18.12.00

Julefreden har senka seg for vår del. Vi har ankommet Vadsø, der skal vi feire jula. Fruen vasker rundt og nynner Alf Prøysen-sanger. Svigerfar rydder i klesskapene og fallbyr gamle kjeledresser fra Vadsø Sildoljefabrikk, der han jobbet for lenge siden. Svigermor har begynt på middagen. Mens, den gjeve svigersønnen driver dank på sofaen. Egentlig er det vel bare jeg som har antydning til juelfred. Men gjester skal ikke arbeide, tror jeg.

Årets juletre i Kirkenes

Måtte til slutt prøve en av de gamle kjeledressene. De var i størrelse hest og selv er gubben sta som et esel. Fikk ikke lunte tilbake til sofaen igjen før han hadde salt på meg to pent brukte blå med en svak eim av sildolje.
Etter fiskekaker i brunsaus med solo til, begynner julefreden for alvor å senke seg over resten av heimen. Parafinovnen putrer i vei mens svigerfar serverer den ene eventyrfortellingen fra krigens dager, mer utrolig enn den andre. Det var visst ikke måte på hva den stakkars tyskerten måtte tåle av utspekulerte rampestreker fra innfødte småpøbler.

Ellers går det i yatsy, kryssord, tegneserier og annen lett lektyre, mens vi venter på storinnrykk kommende helg. Da ankommer de to største søstrene i familien, med følge. Skal man komme til orde da bør man være i besittelse av en megafon og slitesterke stemmebånd. Familien elsker å diskutere og da helst utfordrende temaer som religion, innvandring og meningen med livet, døden og de kommende slekter. Ingen barnebarn er så langt produsert og små hint om tindrende barneøyne og røde bollekinn hos søskenbarn, blir stadig oftere besvart med et lettere irritert: “Ja, vi får no se…”

Julesnøen kom faktisk først i går natt. Og halvmånen skinner nå utover et ettermiddagsstille Vadsø. Kulda og snoen har kommet for lenge siden. Akkurat det har man nok av i Vadsø, året rundt… En frisk spasertur opp på Melkevarden står på programmet, for bikkja må luftes. Luft trenger undertegnede også. Lurer på hva som er i den store, tunge og lydløse pakken til meg borte ved skjenken…

Dnort
(10 år yngre og ennå ikke pappa)