Omløpshastigheten stiger til uante høyder. Nysalget eskalerer og åpningstidene strekkes til det ytterste. Alt mens kredittgrensa tøyes stadig lengre. Vi snakker business her. Lykken skal kjøpes.
En bilderapport fra sist lørdag på kjøpesenteret i Kirkenes. Visakortene glødet og det var antydning til småknuffing. Stressa foreldre kjefta opp unger for ting de ellers ikke ville reagert på. Men, man fant noen små oaser med tilnærmet fred og fryd.
Denne dama, med flere andre likesinnede, hadde fått en avdeling av kjøpesenteret for seg selv. Der kunne man få kjøpt blandt annet hjemstrikka læsta, nyrørt syltetøy og lappetepper. Og så disse bildene av farget og tovet ull. Imponerende fingerferdighet hos flere av selgerne. Hjemmelagde gaver kan være litt mer enn dorullnisser. (Ikke det at det er noe galt med hygieneavfallsbaserte nisseprodukter, men…)
Juleverksted var det også. Så hadde man underskudd på dorullnisser og andre pyntegjenstander av papir, var det bare å sette igjen de håpefulle der en halvtime. Julianne syntes at hjelpenissene var litt skumle. Så pappa måtte være der sammen med henne. Men, det var helt greit for det frigjorde fruens kjøpekraft og vi to fikk en pause fra det samme. Senere fikk vi ordnet et par gaver til henne.
Brødrene Henriksen hadde bok å selge. En munter en med ord og uttrykk fra Sør-Varanger. De har skrevet bok før. Og eldste bror Hallgeir er også kjent som journalist og som hovedfigur i en dokumentar. “Vår mann i Kirkenes” er vist flere ganger på NRK. I dokumentaren jobbet han også med en kokebok, som jeg senere har kjøpt. De to sto, etter å ha kranglet til seg et bord utenfor bokhandelen, klar for å signere boka si. Hyggelig at brødre er så gode venner at de kan skrive en hel bok ilag.
Helga før var jeg alene hjemme og skulle få montert ny vedovn. Som om ikke det var nok, fant jeg ut at skapet over måtte få et nytt hjem. Et svært et i eik. Det gamle vitrineskapet vårt (tenk at jeg i det hele tatt kan et sånt ord…) holdt på å gå i oppløsning, så erstatteren var etterlengtet. Bohus kjørte det hjem selv om de “egentlig ikke gjør sånt” lengre. Jeg hadde jo bare en spark å frakte det med, nå når resten av husstanden hadde kjørt bilen vårt rundt og på andre sida av fjorden…
Etter levering begynte det å demre for undertegnede at det ikke bare var nok å kjøpe det. Og av erfaring fra tidligere tildragelser med montering, var det eneste fordelaktige med situasjonen at jeg var alene hjemme. Her ville det mest sannsynlig bli satt ny nord-norgesrekord i bannskap og besvergelser. Likevel gikk det overraskende bra. Å sortere hver minste skruestørrelse og duppeditt for seg og følge monteringsanvisningen hjalp kanskje på…
I dag gikk alle julebrevene av gårde i posten. Så da blir det nok jul alikevel.
Dnort
God jul:)
9cko: God jul til deg også!
Disse herlige brødrene Henriksen. La dem skrive bøker og leve lenge i landet.